Jødehat i historisk perspektiv

 

Jødehatet i kristendommen kan spores til Jesusdrapet, og jødene fikk skylda, som avslørte han, og dolket han i ryggen. Jødene ble bla. på bilder fremstillt som stygge på alle maleri som illustrerte bibelhistorien. Det var middelalderens holdningsskapende propaganda. Fra Vatikan eliten. Det var helt vanlig å være negativ til jødene, da det var noe folket hørte negativt omtalt i kristendommen, i det prestene talte. Gårsdagens PK. Det varierte jo litt fra sted til sted da. Som tidligere nevnt var også jødene ofte handelsfolk, noe som ikke bestandig gjorde de så populære. Hvis folket følte seg lurt av en jøde, så bekreftet det kristendommens sannhet om jødene. 

Og så kom bankvesenet, som jødene også var involverte i. De fikk jo ikke eie jord, men de kunne overleve ved slike metoder. Og noen ble svært velstående. Konger og kristenelite kunne jo ikke overse de rike, så de mest vellykkede kunne likevel bli tatt godt inn i varmen. Også i Norge slapp man inn de rike jødene.
At de ble lei av å ikke være ønsket som prinsipp, kan man jo forstå. Omtrent som romanifolket har det fortsatt idag. Det vokste frem en bevegelse som ønsket å ta Palestina tilbake. De ble datidens ekstremister, og sto for ganske mange terroraksjoner. Noe som ikke gjorde de mer populære akkurat. Det ble legitimt å være skeptisk til jødene, for de var potensielle terrorister. Og den offisielle forklaringen på at man deporterte jødene til arbeidsleirerne var at de var sett på som farlige. Det var først og fremst menn som ble sendt i disse leirene først, de potensielle frigjøringssoldatene. 

Etter krigen snudde synet på jødene 180 grader, spesiellt for de kristne. Holocausthistoriene gjorde sterke inntrykk, presteskapet forandret ordlyd i sine prekener, og mediene satte inn full PR.  


  • 29.jan.2012 kl.16:26 i Historiske skråblikk
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger


Kategorier

Arkiv


hits