Hausmania, det levende sosiale mausoleum

På en av mine vandringer langs Oslos gater, fikk jeg den store gleden av å bli invitert inn på Hausmania.

Møtet med dette stedet, satte varige spor. Nytt håp til mennesket, bekreftelse på mitt eget fargesyn på verden. Mange, mange er det som tenker. Og som skaper. Ungdommelig mot og ureddhet, levende mennesker, levende ideer satt ut i praksis, overalt. Ikke en vegg var uten dekor.

Utenfor huset står en grafittimalt UFO. Egentlig er det nok en dykkerklokke, men det likner nøyaktig på et ekte romskip. Her har nok noen utenomjordiske parkert.

Grafittien sprer seg litt utover kvartalet, men bare UFOen og selve bygget er fulltagget. Det ligger mange år med tagging utenpå det gamle murbygget. Opprinnelig brukt til kontorer og produksjon.

Finkulturens motstykke. Rebellens uforfinede og råe kunst. Uttrykk fra folk som mener det, som sosialt uttryk.

Et uavhengig kulturhus. En fantastisk ide; en uavhengig institutisjon for frie kunstnere! Disipinert anarki med solid ideologisk plattform.

Man skulle på do, masse stilige kunstneriske uttrykk overalt, noen fantastisk gode malerier underveis, visdomsord, humor, sangstrofer, plakater, trapp etter trapp. En livsfarlig og enormt stor bakgårdskatt som stirrer olmt på en mens man tar trinn 44. På siste dør før toalettet står det; "Her slutter allmennamøtet".

Mens man gjør sitt fornødne leser man slike ting som; "Du er så pen idag!"

En tilfeldig liten hylle, en liten figur, en lapp.

Anarki med store bokstaver, ved siden av et Jesuskrusifiks.

Et vindu, man kikket ut i en gammeldags trivelig bakgård, tagget pent og balansert, der det sto to jordfyllte badekar med blomster i. Solsikker i den ene, munnstykker til hageslanger stukket ned i jorden i det andre.

Uendelige ganger med uendelig mange dører. Alle i ulike farger og dekor. En vakker plastblomst stukket i en dørkarm.

Trapper opp og trapper ned.

Mennesker man møter med vennelige hei, dører som holdes opp for å slippe folk forbi.

En labyrint.

Plutselig er man i Middelalderen igjen, og så ut på gaten.

Det er nesten som et sjokk, å komme ut i byens larm, etter å ha vært i Hausmanias eventyrike.

Takk! <3


  • 30.okt.2011 kl.14:16 i Kunst og kultur
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger


Kategorier

Arkiv


hits