Når lovens lange arm er en voldelig sadist



"Politi er offentlige myndigheter som skal håndheve og opprettholde lov og orden og bekjempe kriminalitet. Betegnelsen ble tatt i bruk i Frankrike på 1700-tallet, og er avledet fra det greske ordet politeia, som betyr «borgerskap». Politiet har som regel monopol på bruk av makt (vold) mot statens innbyggere, dog i rettsstater underlagt lovgivning og juridisk kontroll." (alt i hermetegn er sitat fra wiki med henvisning i det uthevede begrepet)

"En Rettsstat er en stat som både er bundet og begrenset av rettsregler; en rettsstat kan ikke handle slik den selv finner for godt eller på alle områder de synes den kunne handle. Det var den franske opplysningstidsfilosofen Charles Montesquieu som unnfanget maktfordelingsprinsippet, en samfunnsmodell som deler statsmakten i tre uavhengige grener: den lovgivende makt, den utøvende makt og den dømmende makt. Grenenes oppgaver skulle blant annet bestå i å føre kontroll med hverandre, slik at én gren ikke skulle kunne overskride sin myndighet uten å bli stilt ansvarlig av en av de andre grener. Gjennom dette mente Montesquieu at man ville oppnå balanse mellom statsmakten. Rettsstaten bygger også på John Lockes folkesuverenitetsprinsipp. I et demokrati blir den lovgivende makt valgt av folket. Den lovgivende makt setter igjen skranker for hva den dømmende makt kan foreta seg, og gjennom parlamentarismen har folket dessuten kontroll over den utøvende makt. På denne måten er i prinsippet folkets suverenitet ivaretatt i hele den rettsstatlige modell.

I tillegg er ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet fundamentale forutsetninger for rettsstatens eksistens."

Sammenliknet med en "politistat  ;er en stat (land) der politiet og eller militærvesenet kan gripe inn mot statens innbyggere med anholdelser, ransakinger og avhør uten bestemt lovhjemmel, og hvor myndighetene kan fengsle personer i ubegrenset tid uten rettergang eller dom.

Politistat er det motsatte av rettstat, og er vanlig i diktaturer. En politistat faller ofte sammen innenfra når politiet og det militære ikke lengre er lojale mot makthaverne. For å hindre at man får en politistat har man i demokratier innført maktfordelingsprinsippet, hvor makten fordeles mellom den lovgivende makt, den dømmende makt, og den utøvende makt.

Etter 11. september 2001 har det i flere stater blitt innført regler og lover som er typiske for politistater, for å beskytte seg mot terrorisme. Dette går på bekostning av rettsikkerheten til folket.

En av de mest kjente politistater var Tyskland under Adolf Hitlers regime."

Følgende film kan virke noe lang, men jeg anbefaler sterkt at man tar seg tid likevel. Den er kvalmende, så se så lenge du orker, men Chapter 3 fra ca 49 min. er særlig verdt å få med seg etter min mening.

Denne filmen viser amerikanske offer for politivold. I Norge er heldigvis slike overgrep sannsynligvis langt sjeldnere, men det skjer også her.

Amnesty; I 1999 fikk SEFO (tidligere Spesialenheten for politisaker) inn 656 anmeldelser. I 45 av sakene foreslo SEFO reaksjoner mot de anklagede polititjenestemennene. Blant reaksjonene var det imidlertid kun tre tiltaler, resten var 13 påtaleunnlatelser og 29 forelegg. Av 126 anmeldelser om vold eller ulovlig maktanvendelse foreslo SEFO ingen tiltaler, kun én påtaleunnlatelse og fire forelegg.

"Politivold; Første halvår 2008 behandlet Spesialenheten for politisaker 485 saker og i 3 prosent av tilfellene førte anmeldelsen til påtaleavgjørelsene slik som forelegg, siktelse, tilståelsesdom eller tiltale. En del saker ble ikke avgjort ved spesialenheten, men gikk til administrativ vurdering hos politimester eller sjef for særorgan. Dette skjedde i 19 tilfeller. Blant de som klager på behandling av saken var det kun tre som nådde frem, av 74 klager på Spesialenhetens avgjørelser ble disse opprettholdt i 71 saker."

Noen saker fra Norge;

  • Tonny Askevold ble 1. april 1990 pågrepet av en beruset politimann i en av garasjene under en boligblokk på Gullhaugfeltet i Bærums Verk. Politimannen festet et grep rundt halsen på Askevold, og holdt det i rundt 10 minutter i henhold til egen forklaring.
  • Demonstrasjoner mot Irak-krigen 23. mars 2003 ender i regelrett gateslag og politiet får senere kraftig kritikk av Amnesty International i Norge for sin voldsbruk.
  • Tómasz Wacko døde av kvelning 5. juni 2003 i hagen utenfor sitt hus på Mysen etter at politiet tok halsgrep på ham etter påstått husbråk. Politimannen ble tiltalt for uaktsomt drap, men ble senere frikjent av tingretten på grunn av nødverge.
  • Robert Michael Aconcha-Kohn ble 8. oktober 2004 bragt til Oslo legevakt etter å ha blitt pågrepet på hospitset Ansgar hotell i Oslo. Han ble før arrestasjonen beskrevet som rabiat, psykotisk og vanskelig å håndtere. Politiet valgte da å tre på mannen en anorakkhette for å hindre han i å spytte. Ved ankomst hos legevakten ble det påvist at vedkommende var død.
  • Eugene Ejike Obiora ble 7. september 2006 pågrepet da han klaget på et avslag på søknad om sosialhjelp og rettet trusler mot personalet på sosialkontoret. Politi ble tilkalt og under uklare omstendigheter omkom Obiora. Den rettsmedisinske rapporten sier at Obiora fikk strupehodet knust noe som kan ha ført til kvelning.
  • Sophia Baidoo ble 12. oktober 1999 utsatt for fysisk vold og sjikane fra den samme politibetjenten som senere var involvert i hendelsen som førte til Eugene Ejike Obioras død i 2006. Politimannen ble tiltalt for å utvist utilbørlig opptreden, men frikjent i retten."

Spesialenheten har nylig advart mot stadig mer overgep fra polititjenestemenn.

Visst trenger vi et politi, men vi må også være observante på at det finnes endel råttne epler også i den kurven. Totalt mottok Spesialenheten for politisaker i fjor 904 anmeldelser, hvorav 101 endte med påtale. Av disse endte 26 med forelegg, 8 med siktelse, 64 med tiltalebeslutning og 3 saker fikk påtaleunnlatelse.

Ti av de mest alvorlige anmeldelsene ble henlagt (siden 2005) , og bør gi grunn til bekymring. Tor Erling Staff sier;

- Av 16 saker som Spesialenheten har etterforsket, er det foreløpig ikke ett eneste tilfelle hvor en polititjenestemann har måttet stå til ansvar. Jeg finner det svært oppsiktsvekkende. Vi snakker ikke om noen tulleanmeldelser, men om de alvorligste politisakene hvor mennesker har mistet livet. Jeg registrerer også at henleggelsene ikke overprøves når de klages oppover i påtalemyndigheten. Det ser ut til at Spesialenheten har dørnøkkel rett inn i statsadvokatens og riksadvokatens hjertekammer, og at samme beskyttelsesinstinkt overfor politifolk er å finne der.

Når vår samfunnsorden dessuten dreier stadig mer over mot en politistat må vi beregne at problemet vil være økende. Rettferdighet og rettssikkerhet må vi aldri ta for gitt, selv ikke i Norge.

 Bildekilde


  • 15.09.2011 kl.21:40 i demokrati og ytringsfrihet
  • Én kommentar
  • Permalenke

Én kommentar

Thomas Nilsen

11.12.2012 kl.23:26

Helt enig med deg, har sel tatt opp problemstillingen:)

Skriv en ny kommentar

Norske blogger


Kategorier

Arkiv


hits