Kan man kalle noen neger?



Idag ser vi folk med ulike genetiske særtrekk i de fleste byer og tettsteder i Norge. Men slik har det ikke alltid vært.

I distrikts-Norge var det mange som ikke fikk se en negroid person i virkeligheten før langt opp på 80 tallet. Da var det ofte en selger, og de ble invitert inn i hjem der de måtte sitte på utstilling på en stol og drikke kaffe, mens de ble kjent på håret og huden. Noenganger ble de jaget vekk på grunn av redsel og usikkerhet. Man hadde jo også bare svart hvit TV på denne tiden, og for mange var dette møtet som en skrekkfilm. Noen menn var jo godt bereiste og kunne snakke engelsk, så disse selgerne syntes å overleve, men var et eksotisk og spennende innslag i distriktsnorge.

Etterhvert ble det adoptivbarn fra andre steder som begynnte å dukke opp i noen familier, eller damer ble gravide på ferie i fremmede land, og mennesker med annen hudfarge be et stadig vanligere innslag i samfunnslivet.

En mørkhudet person ble kalt "neger", men var vanligvis bare brukt på en beskrivende måte. Slik man bruker andre samlende begreper som utlending, søring eller vestlennng, innaførring eller utaførring, svenske eller finnlender... Denne katogorisering av mennesker synes å ligge som en naturlig del av vår kognetive bearbeiding av verden. Vi versus dem. Alltså også grunnlag for identitetsutvikling.

Også i humor brukes dette aktivt, og her har Norge og Sverige et ganske intenst prosjekt. Vi oversetter vitsene begge veier, og trekker med Danmark og Finland hvis vi trenger flere "spillere". Det er samtidig vi som står hverandre nærmest, vi har mest lik kulturbakgrunn og språk.

Så ble det plutselig politisk ukorrekt å bruke ordet neger. Det ble til og med fjernet fra Astrid Lindgren. Det ble ufint å si at Pippis pappa var en Negerkonge. Debatten gikk, jeg husker spesiellt Johan Golden som snakket om negerbegrepet i en debatt. Han sa at han så på det som et æresbegrep, og at det var helt greit for han.

Man ser også at "de mørkhudede" selv kaller hverandre neger. Men så er det alltså de som mener at man ikke bør bruke det ordet.

Jeg kan også forstå det. Mange har sikkert blitt mobbet og opplevd å høre dette uttalt på en negativ måte. Når det er tagget på en skolevegg så bør det absolutt fjernes, og ordet må pga. sin noe frynsete fortid behandles med spesiellt stor omhu. Slik at det ikke får negativt stigmatiserende innhold.

Men å forby begrepet blir enlig min mening helt feil. Da vil det nettopp kunne brukes negativt. Og bli som et sår i mennesker som har oppevd det brukt sårende. Men med mest mulig positivt innhold vil det kunne brukes som en æresbetegnelse.

Jeg opplevde selv "svenskehets" når jeg flyttet til Norge, og har vel hørt omtrent alle svenskevitser som finnes. Prima Veras låt "svense faen" var også ofte sunget. Jeg kunne ha valgt å ta meg nær av det, men det gjorde jeg selvsagt ikke. Jeg visste jo at de fleste likte svensker godt, også meg, og at denne formen for mobbing mest bare var godmodig.

Rasisme er ikke greit. Men tabutisering av enkelte ord er neppe veien å gå for å fjerne det.

Anbefaler også filmen Svidd Neger.

 Jeg vil også trekke paraleller til begrepet "Same". Fornorskningsprosessen i Norge er stygg. Jeg hadde anledning til å observere en stor endring på holdningsendringer på det. I Kåfjorden i Troms, oppsto det en slags bevegelse for rundt 25-30 år siden, og stadig flere ble stolt over å kunne kalle seg samiske. Dette hadde mange av de eldre fortrengt det, var liksom ikke fint, og mange snakket aldri samisk selv om de kunne snakke det flytende fra foreldrehjemmet. Man fremhevet det om man hadde norske gener, og det var liksom ikke bra å være samisk.

Men noen av de unge gjorde opprør mot denne holdningen, de syntes de burde være stolte av sin samiske historie, og det hele kuliminerte med innlemmelse i samisk språkområde samt den flotte urbefolkningsfestivalen Riddu Riddu.

Prosessen var ikke uten strid. Det oppsto familiefeider, folk eskluderte søsken som meldte seg inn i samemantallet, og noen skjøt med skarpt mot de samiske veiskiltene. Totalteateret har forøvrig en fantastisk låt om dette;

Etter en periode normaliserte det seg, og idag har de fleste forsonet seg. Men fortsatt er det noen som føler seg flaue over å ha samiske røtter, men det er også mange som er svært stolte over det. Det er ihvertfall idag fullt mulig å være fin selv om man er same.

 Og det samme bør vel gjelde for neger? Sålenge det sies på en positiv eller nøytral måte syns jeg ihvertfall at man ikke trenger å reagere negativt på det.

Selv om politi eller andre autoritetsfigurer nok bør være mer forsiktige med å bruke det, da det kanskje ikke akkurat er positivt i alle situasjoner, eller fort kan bli negativt stigmatiserende.

 

 

 


  • 02.sep.2011 kl.20:47 i Historiske skråblikk
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger


Kategorier

Arkiv


hits