Psykologisk analyse av en selvmordsbomber



Jeg kjenner ingen selvmordsbomber jeg kunne bruke til å intervjue, denne tankerekken er derfor kun basert på mine uprofesjonelle antagelser for hvem selvmordsbomberen er.

Det er høyst umoralsk å ta sitt liv om man er religiøs. Men for muslimer finnes en mulighet. Hvis Muhammed har vondt i hodet, stygg kjærlighetssorg, arbeidsledig, en skam for sin familie, og egentlig bare vil dø, så kan han få bonus om han verver seg som selvmordsbomber. Istedenfor å bli en vederstyggelig selvmorder, blir han en helt. Han offrer seg for Allah og de undertrykte, og hans (eller hennes) familie får opphøyd status i nærmiljøet. Kanskje også en pen pengesum for Muhammeds martyrdød. I hans håpløshet ser han disse ti jomfruer lokke i det fjerne, og som passe traumatisert og uskolert kan hans psykoser bli temmelig ville. Det er også her et element av massepsykose, all den tid det er stadig fler mennesker med vonde krigserfaringer i sin bagasje. Døden er nærmere enn vi trur, og for noen har den rammet hardt.

Jeg trur også vi må trekke paraleller til den vestlige massemorderen, som kan rive med seg mange andre i eget selvmord. Plutselig tar en vanlig mann livet av tjue stykker som han kanskje kjenner, før han skyter seg selv, liksom. Å ta andre med seg i døden er ikke et fenomen vi bare finner blandt arabere ihvertfall.

Leiesoldaten fra vesten blir kanskje ikke bedt om å sprenge seg selv i en bilbombe, men risikoen for å dø i krig er høy. Mange av de minst egnede velger å verve seg til utenlandstjeneste, ofte i vernepliktsperioden, og kan da være et bra springbrett for videre karriære. Men også ulykkelige psykisk ustabile unge menn, som er traumatiserte fra før, rømmer kanskje fra et brudd og istedenfor å ta sitt liv. Med selvmordstendenser. Som Korsfarer i sitt hjerte, fra Kristen ideologi og symbolverden.

Den unge krigeren er lett å vekke, og det er en aggressiv verden som med glede kjøper disse unge opp. De sender våre sønner i døden, de trener de opp til å drepe de andre. For medalje eller bootcamp playstation reality word. 

Noen bygger opp om fiendeskap, når hatet er stort nok så vil markedskreftene etterspørre flere krigere med våpen.Noen av de krigerne vil ikke gå tilbake, de offrer seg for en sak som soldater. Eller som selvmordsbombere. Eller en vanlig mann som plutselig bare klikker og som tar knekken på hele nabolaget.

Noen virker å eier media, ihvertfall mesteparten av den. De har egne konsulenter for begrepsvalg i ulike situasjoner. I en nøytral mediadekning skal journalisten ikke bruke sterkt førende begreper, men dette syndes mot til stadighet. Journalisten skal undersøke, ikke dømme, slik vi så altfor ofte ser presentert i vestlig media.

Istedenfor å sende skrekkfilmer om selvmordsbomberen, burde vi ha analysert hans livshistorie, og hva som drev han til å begå noe slikt. Kan vi klare å trykke selvmordsbomberen også til vårt hjerte, fordi vi kunne forstå hans forvridde tungsinn og fortvilelse som drev han til en slik udåd?

Skal vi få slutt på at unge sinte menn sprenger seg selv og andre må vi holde større fokus på livsbetingelser, istedenfor å la oss forskrekke over at noen ekstremt få sprer skrekk og død. Få fler traumeteam til krigsrammede områder enn soldater. La folket bli hørt og respektert, uavhengig av bakgrunn.

 Bildekilde; http://www.koranen.no/artikkel.php?id=278


  • 09.jul.2011 kl.01:43 i Blogg
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger


Kategorier

Arkiv


hits