Drept i mors liv



Fremkalt abort har lange historiske røtter. Det er antatt at i Norge fikk melom 7000-10 000 kvinner utført illegal abort hvert år på -60 tallet.

I 1964 ble det mulig å søke om abort i en nemnd. I -67 fikk 3500 kvinner innvilget abort, av 4700 søkere.

En undersøkelse fra 1973 viste at andelen som fikk innvilget abort økte, fra 73% i 1965 til 85% i -71. Undersøkelsen viste også at halvparten av de ugifte kvinnene i Oslo som fikk avslag, fikk utført en illegal abort.

Det var ulik tolking av abortloven i landsdelene, og det var vanskeligere å få innvilget abort i utkant-Norge enn i Oslo. Det var også sterkere holdinger mot abort enkete steder. En undersøkelse på -70 tallet vidte at det var livssynet og den sosiale bakgrunnen hos medlemmene i abortemnden som var utslagsgivende for søknadens utfall, ikke livssituasjonen til den kvinnen som hadde bedt om abort.

I 1978 ble det vedtatt selvbestemt abort opp til 12 uker, men en nemnd kan innvilge abort opp til 18 uker, og i ekstreme tifeller opp til 23. uke.

Wiki; Aborttallet har vært stabilt mellom 13 500 og 16 200 de siste 30 årene, samtidig med at antallet kvinner i fruktbar alder har steget. Fra 1989 til 2005 sank aborttallet jevnt fra 16 208 til 13 989, men siden 2006 har antallet aborter vært økende og nådde 16 073 i 2008. I perioden 1979 til 2008 er det utført 436 351 aborter i Norge.

Oslo har tradisjonelt vært fylket med høyest aborthyppighet, og er det stadig med 18,8 per 1000 (2008).Aldersgruppen med størst aborthyppighet er 20-24 år. I denne aldersgruppen er det også mange svangerskap. I 2001 var det 2 448 aborter blant tenåringer, økt til 2 778 i 2008. Mellom en av fire og en av fem kvinner opplever abortinngrep i løpet av livet. 75 % av abortene skjer innen utgangen av 9. uke, 97-98 % innen 12. uke. I Oslo tok mer en halvparten av gravide kvinner mellom 20 og 25 år abort i 2004. På landsbasis var tilsvarende tall en av tre i 2005.

I de senere tredve-førti år har abortpresset mot kvinner vært økende. Jeg vokste opp i Nord-Norge, i Læstadiansk miljø, og der var det sterk motstand mot abort. Vi lærte ikke så mye om forplantningslære og måter å beskytte seg heller. Det var ikke uvanlig at jenter fikk barn i 15-16 års alderen. Noen valgte å ta abort, men det var veldig tabutisert. De unge mødrene klarte seg bra, besteforedre og slektinger gav støtte så barnet var sikret. Iblandt så man også et en tantefamilie eller besteforeldre hadde barnet boende hos seg som sitt eget i mange år.

Idag er det ikke slik. Mitt inntrykk er at hvis man ikke er over 22.5 år, lykkelig gift samt har en årsinntekt på 500 000 så blir abortpapirene lagt frem straks den positive graviditetstesten er levert. Det forventes at man skal være godt voksen og ferdig utdannet før man får barn. Kanskje er det fornuftig på mange måter, først og fremst økonomisk. Men penger er ikke alt.

Det er også gode årsaker til at unge mennesker bør tilates å bli foreldre, eler ihvertfall ikke sterkt oppmuntres til abort. For noen unge jenter trur jeg rett og sett det er bra at de får tatt ansvar tidlig. Behovet for barn kan være stort. Det er helsemessige fordeler å få barn i ung alder. Og de klarer å følge barna sine bedre i tenårene.

Men unge jenter som blir gravide idag opplever ofte et abortpress. Presset kommer fra (den unge) jentas foreldre, samt kjæresten hennes. Han er kanskje usikker og redd for ansvaret, og abort virker enklest. Det er liksom fornuftig og modent å ta ansvar ved å ta abort hvis man ikke har absolutt alt på stell. Besteforeldre har stort sett ikke anledning å trø støttende til lengre når unge får barn, som det kan være behov for. Så samfunnet tjener nok noen kroner på å ha dette abortpresset på de unge.

Men mange unge jenter har egentlig et instinkt på å få barn, og slurving med prevasjonen er stort sett et underbevisst ønske om å bli gravide. Når de så opplever svik fra kjæreste, abortpress fra foreldre, i en hormonellt vanskellig periode, så gjør de fort noe de ikke selv vil 100%. Det fremstilles så kirurgisk hygieisk å ta abort, fort går det å innvilges time også, men mange våkner opp fra narkosen og plutselig realitetsorientering. Fysisk og psykologisk. Eksistensialistiske grubblerier. Som kan vedvare lenge.

Jeg har sett noen som kort tid etter en abort på nytt har blitt gravide, og da ikke tatt abort. Noen opplever også at de senere ikke blir gravide, og kan komme med anklagende taker til seg selv om at det er straff ol. Mange tenker ofte over at de kunne ha hatt et barn så og så gammelt. Det blir en sorg der de føler seg skyldige, som kan vokse seg ganske stor.

Mange føler tabu å snakke med andre om dette. Men rådgivningskonsulenter for gravide gir det også for folk etter en abort, og slik samtale burde ha vært obligatorisk, selv om man kanskje ikke har en reaksjon der og da så skal det bearbeides. Jeg mener også at en samtale med rådgiver om reelle muligheter å unngå abort bør være obligatorisk, om ikke annet så for å gi kvinnen sorteringshjelp og støtte i sitt rette valg. Nemdordningen kunne alltså med fordel ha blitt innført igjen, men denne gangen med opplysningsmål istedenfor.

Den unge barnefaren kunne med fordel også ha vært innkalt til de obligatoriske samtalene. Å overlate unge menesker til eget ve og vel i en slik prosess bør unngås.

Jeg er skeptisk til abortpiller, og frykter for at det vil senke vår respekt for ufødt liv ytterligere. Det er lett å få tak i,  kanskje de kunne selges på legevakta istedenfor bensinstasjonen?

Enhver må leve med seg selv og ta de valg man gjør, men jeg trur Gud og barnet tilgir mødre i fortvilte situasjoner der døden ikke er det verste. Eller det blir for mye. Det er ikke alltid rett å bære frem et barn heller, trur jeg.

Derfor syns jeg også alle kirkegårder burde ha en egen gravlund for aborterte barn. For også en mor som har tatt abort med viten og vilje, kan ha sorg, og behov for et sted å gå med sine tanker og føleser.

Fred være med alle barn som døde ufødte, og for deres mødre.


  • 07.jul.2011 kl.19:58 i Blogg
  • 2 kommentarer
  • Permalenke

2 kommentarer

Ole Dun

07.aug.2011 kl.12:09

Anders Behring Breivik drepte BARE 77 BARN !

AP har DREPT 500.000 BARN med kniv og pinsett på Norske Sykehus siste 40 år ! Sjekk SSB. Anders Behring er en liten morder i forhold til AP-eliten !

Støre/AP dreper også barn i Libya og Afganistan !

pippilottafryd

07.aug.2011 kl.16:54

Ole Dun: Nå er det bedre at helsepersonell utfører abortingrep, istedenfor strikkepinnemetode og kloke koner.

Og det er verre å drepe et fullt utviket menneske for å oppnå kjendisstatus eller påtvinge andre en politikk, enn å gjøre det for dets egen del, eller sin egen, så der syns jeg din sammenlikning med abort og ABB blir feil.

Libya har vi heldigvis trekt oss ut av nå.

Skriv en ny kommentar

Norske blogger


Kategorier

Arkiv


hits