Hvilket eventyr er ditt liv?

 

Den lille jenta hadde mistet mora si på kjøpesentret, eller utenfor et kaninhull, hun var redd og gråt. Mammaen hadde forlatt henne, hun var alene i en kaotisk virkelighet, det gikk flere evigheter før hun kom tilrette i trygge armer. Men seperasjonsangstens kalde gufs hadde slått kloen i den vesle kroppen.

I fantasiens horrorverden var hun ikke elsket. Hun var som en Greta uten Hans, med en nødvendig forelder som kunne bli borte, til enhver tid. Hun klamret seg til skjørtet for å aldri mer risikere å miste. Når hun iblandt kunne registrere at mora ble fjern i blikket, med en avvisende kroppsholdning, og med en viss tone i stemmen, hentet det frem minner som gradvis ble fordreid.

Dette ble hengende som en evig skrekkhistorie i jenta. Det kom jo nye til som forsterkere. Minste lille manglende oppmerksomhet ble tolket i verste mening, som bekreftelse på hennes manglende verdi. Hennes avhengighet av andre for å ha en trygg verden ble kronisk, fordi hun hadde kjent på hva den manglende tryggheten hadde medført av emosjonellt ubehag.

Etterhvert ble mammas bekreftelse mindre viktig, men hun kunne stadig finne andre som forlot henne alene der på virkelighetens kjøpesenteret.

Dette er en sterkt forenklet historie, men er ment som en illustrasjon på hvordan en følelsesmessig sterk reaksjon kan bli hengende igjen i oss, og legge føringer på senere tanke og følelsesmønster. Etterhvert glemmer vi kanskje episoden, men den uavklarte grunnleggende følelsen ligger klar til å trigges, og siden den gir dyp gjenklang i oss kan vi periodvis bli overmåte ubevisst fokusert på den.

På den ene siden vil vi oppnå prinsen/prinsessen og halve kongeriket. På den andre siden møter vi eller er selv det stygge monsteret som må dø. Dette gjennfinnes også ofte i mytologiske fortellinger, og synes å appelere til menneskelig kognetiv konstruksjon. Dvs. måten vi rydder og sorterer vår livshistorie på, som gir en slags mening eller forklaringsmodell på hvorfor vi er den som vi er.

Dette er stort sett ubevisst. Menneskets bevissthet sammenliknes gjerne med et isfjell, der 70 prosent av isen ligger unner vann. Denne delen er vanskelig tilgjengelig, og er ofte spesiellt skjult for oss selv.

Drømmeanalyse er en metode å finne frem til spor i underbevisstheten, meditasjon er en annen, og enkelte rusmiddler kan også gi oss større tilgang til dette området av oss selv. Psykologisk tilnærming og selvinsiktstrening vil også litt etter litt avsløre stadig dypere lag i denne delen av oss selv, og avdekke den skjulte motiveringen.

Ved å erkjenne at man har en slik side kan man begynne gravearbeidet. Men viktig å være klar over at underbevisstheten helst vil unndra seg å bli hentet ut i lyset, og derfor viktig å berede en positiv og konstruktiv atmosfære for den, slik at den vil føle seg trygg nok og fri til å gi slipp på sine innerste hemmeligheter. Så den kan slippe stadig dypere lag.

Rusmiddler for å oppnå dette kan påføre mye omvei, fordi da er man ikke mentalt moden, men tvinger opp for mange sider i boken uten å være forberedt, uten å ha modenheten. Som nerver som blir flerret fri for nødvendig beskyttende hud. Særlig i et miljø hvor det ikke er laget nødvendige ritualer for utforskingen og tilbakekomsten.

Meditasjon derimot er ypperlig, og det er ingen begrensninger for hvor langt man kan slippe seg, bortsett fra egne mentale blokkeringer. Men disse blokkeringene gir slipp ved hver meditasjon, slik at man hele tiden er moden for å ta imot det som vil fremkomme fra det indre rommet.

Å sortere sitt liv er en prosess med stadig repetering av gamle mønstre, som representerer eventyr vi gikk oss fast i, men som vi har mulighet å endre.

Hvis du vil trekke paraleller til ditt eget liv med et eventyr eller en historie, hvilke vil du velge? Og kan du gå litt videre med analysen, se den fra flere perspektiv? Vi kan fortelle historier som mammaen som mistet sin jente, og hvor vondt det var å se datterens utrøstelighet. Vi kan se på historien fra supermarkedeieren som kallet opp over annlegget, som forteller at det er flere slike episoder hver dag. Vi kan høre historien fra storebror, som den dagen hadde ramlet på sykkelen, men ingen brydde seg om hans skrubbsår fordi lillesøstra var så utrøstelig.samt finne frem til den skjulte skatten i erfaringene?

Denne måten å drive undersøkelse av sin egen person kan kanskje virke selvopptatt og navlebeskuende, men jeg trur det er ekstremt viktig å ha avdekket seg selv før man kan transformere utviklingen videre. Egoet er der, og er ikke modent til å slippe før vi har gjort prosessen i forkant. Og det er selve prosessen som er det sentrale, ikke at vi skal bli ferdig opplyste mennesker, men hvordan vi blir det. Og her er neppe noe levende menneske fullt ut ferdig på alle nivå, det er noe å jobbe med for alle.

Fortellerkunsten er noe å gripe tak i, hvilken fortelling velger du å vektlegge når du gjør dine memorarer? Gjør du deg selv til det stadig sviktede barnet, opphøyer du deg selv til Askeladden, flykter du til tornerosesøvnen, eller er du stadig omgitt av dverger og troll?

Og hvordan håndterer du dine eventyr? Er du snill nok med deg selv til å gjøre historiene overkommelige, spennende og utviklende nok til den formen du foretrekker?

Livet skaper vi veldig langt på vei selv. Mitt livsmotto i mange år er ; "Det spørs ikke hvordan man har det, men det spørs hvordan man tar det!" Og med det mener jeg at man selv har kraft til å fortrylle sitt liv. La seg fortrylle av andre. Være magiske for hverandre.

Vil du ha 1001 natt og dag eller mer med intensivt liv? Så grip det! La deg rive med i ditt livs eventyr nå!

 

 

 


  • 03.jun.2011 kl.21:31 i Blogg
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger


Kategorier

Arkiv


hits