Det frie mennesket



En manns velstand avhenger av hans evne til å forsørge seg selv (variasjon over Aristoteles). 

I Norge var dette klassisk representert med den nøysomme småbrukerfamilien, der man var sin egen Herre.

Hvis vi tar utgangspunkt i den Hamsundske småbrukerklasse, for ca to århundre siden, så ser vi mennesker som var selvberget. Et menneske som ikke var avhengig av andre, hverken NAV eller staten.

Havet var uten tungmetaller, jorden full av mineraler. Det kunne være uår, men ingen sultet ihjel. De gamle ble ivaretatt i sine familier. Barnedødeligheten var høy, og mange damer døde i barsel, mange menn ble borte på havet. Men mens de levde, så var de fri, og deres liv var bestemt ut ifra deres egen innsats, samt skjebnen.

Men så skjedde noe.

I dagens virkelighet er vi alle slaver. Lønns og gjelds-slaver. Småbrukeren ble lokket til storbyen hvor han kunne tjene flerfold, men pengene går til respateksleiligheten og grandiosa. Uårene er umulige å beregne, men synes å komme stadig tettere. Lønnsøkningene er nøyaktig mindre enn inflasjonen, og hvert år innføres nye sluk, strømutgiftene, eiendomsskatt, i år er det maten som skal bli mye dyrere, og andre lure tiltak for å regulere menneskers kjøpekraft. Den globale økonomiske krise brer om seg og er konstant ute av kontroll, og det er visstnok jeg som skal betale for den.

Infrastruturen forfaller. På småbruket var det riktignok utedo og bæring av vannbøtter, men man hadde tid. Veiene var bare stier men man behøvde ikke mere. Så kom sivilisasjonens teknologiske kvantesprang, med basisbehovsoppfyllelse som fiskepinner laget av norsk torsk produsert i Kina på enhver Remabutikk. Fabrikktrålerne la havet øde, og drepte alle fiskevær. Det lille mennesket fra yttersiden ble bare overkjørt og frastjålet livsgrunnlaget fordi byråkratisøringen sa at det var loven. Men tilbudet om leiligheter med fellesgjeld og samlebandsarbeid var den korrekte handling å utføre for vår snille helt.

Så han dro, fiskarbonden. Dvs. først dro hans halvvoksne barn, de som akkurat var klare til å endelig kunne gi utbytte av investert kjærlighet og arbeidstrening. Snart satt han og kona alene igjen på en latterlig liten gård, og spiste gammeldags. Og dessuten var det kommet mange brev fra departementet om at EU direktivet måtte undersøke hans påståtte misslighold med antall sauer på gården.

Vel, så sitter vi her i våre fuglekasser, pent stablet i arkitekt-tegnede leiligheter, godkjente av både byggkontrollen og kommunen . Kjøleskapet bugner over med e coli varer fra storsenteret, og det var dessuten på tilbud, hurra.

Vi er dessuten opplyste. Vi har rett til 50 års skolegang ved pedagogisk riktige institusjoner, med tilretteleggingsrettigheter ved alle diagnoser, og kvalitetsikret internkontroll. 

Men.

Det føles ut som ei skruestikke.

I verden sulter stadig fler ihjel. Det er avslørt at det ikke skyldes matmangel, men derimot fordelingspolitikk. Med høyest mulig avkastning til de rikeste som mål. Så selger de til de som kan betale mest, og de dør i fedme.

Også i de rike statene ramler folk utenfor. Uteliggerne i Amerika blir stadig fler. De sulter rettnok ikke så mye som de i fattige ghettoene i heteste afrika, for det er mye mat i søppel fra de rikeste overflod. Men en pappeske til bolig er egentlig ikke forsvarlig på slike breddegrader?

Dagens viktigste oppgave for et menneske er å være en bra forbruker. Det er bare tapere som resirkulerer. Rettnok har vi en miljøbevegelse, men den er bare en redskap til å få opprettholdt fryktnivået i befolkninga,  samt begrunne nye avgifter som går rett i hendene på den økonomiske eliten.

Så kan man spørre seg, hva skal de med alle pengene?

Våpenindustri, medisinindustri, energiselskap, rusmiddelpolitikk, politikk generelt og byråkrati samt div. sk. veldedige organisasjoner,vikarformiddlingsbyrå, matvareproduksjon og handel, media og informasjon... Alt i hendne på noen få, grovt beregnet 10 prosent av den samlede menneskelighet. Og tydeligvis med det store mål for mer profitt. Stadig mer profitt.

Noen av oss menneskesøsken bærer så tungt for å gjøre disse tilfredse, men vi registrerer, at de fete blir aldri mettet. Vi registrerer at man tøyer ut konflikter i det uendelige, for der er det spenn å tjene. Man dreper for fote og oppfinner stadig ny moral. Alt er så rasjonellt og totalt uten konspirasjonsteorier. Just do it.

Nå er verden så flott, da vi kan ha et uendelig fritt sexliv, såfremt vi ikke betaler for det vel og merke. Så gratis sex er vårt friareal i denne slavetilværelsen ihvertfall.

Har man kontanter nok så kan man kjøpe seg hva det skal være, man kan til og med kjøpe seg barn idag om man ikke kan få dem selv. Mye lettere enn å adoptere de trengende foreldreløse drittungene. Og ellers kan man kjøpe seg nye nyrer eller andre organer.

Hvis Gud er i alle mennesker, så vil jeg anta at han føler seg noe ubalansert. Hvis jeg hadde vært i Hans situasjon så ville jeg nok følt behov for å skille ut det urene. Ta en renselse.

Her er min hovedoppgave å fokusere på å rense min egen kappe, eller kunne stå frem helt naken uten blygsel, alt ettersom var min personlige prøvelse. Men også med fokus på mine medsøsken, mine barn. De teller faktisk mer. Så jeg kan yte mer for dem. Det kan jeg, det kan vi alle. Så der må man være våken for sjanser som byr seg.

I hvert fall føler jeg som menneske en stor skam over å presentere det verdensbildet her.

 

 

 

 


  • 03.jun.2011 kl.23:13 i Blogg
  • 3 kommentarer
  • Permalenke

3 kommentarer

Livet

04.jun.2011 kl.09:11

Bra skrevet! Helt frem til "gud" refleksjonen din, som jo er helt 100% mongo. Hvis Gud er i alle er tingenes tilstand helt opplagt guds vilje. Helt og fullt. Men uansett en fantasifigur kan ikke få ansvar for problemer som skyldes menneskets natur og naturen generellt, for ikke å nevne hovedsynderen som er overbefolkningen. En annen ting du glemmer er at selv om det blir flere og flere fattige i verden, så kommer også flere og flere ut av fattigdom, som en direkte følge av den kapitalistiske aggresive filosofi. Der utbytting og utflagging over tid faktisk sørger for en viss utjevning. En utjevning vi KUNNE skapt selv politisk, men som vi VALGTE å la være i jakten på ny bil, nytt hus og oppvaskmaskin. Så ikke skyld på de rike alene, for de handler bare akkurat som folk flest. For egen vinning. Og det er oss som gir dem tillatelse til det. Innse at problemet er at ingen andre heller bryr seg om utjevninger. Utjevningene kommer da isteden ukontrollert. Som en følge av naturlig konkurranse mellom individer. Skummelt men mye mindre skummelt enn at vi bare siden min bestefar var barn, har fått 5 milliarder mer mennesker i verden, og at 3 millarder til vil komme før jeg går i graven. Samt at de fleste av de ikke vil ha intelligens eller vilje eller evne til å se det hele utenfra og leve forsiktig og sparsommelig i solidaritet med andre, men vil gjøre hva de kan for å tuske til seg litt lykke og for å hjelpe til med å øke overbefolkningen enda mer. Samt at flesteparten vil være troende idioter og kaste bort hjernen sin på filosofien over rett og galt. Sort og hvitt. Tull og tøys. Patetiske barnslige tanker.

Oppi dette scenarioet der naturens krefter er så opplagt større enn noe enkeltmenneske, er dine tanker om Gud en vits som bare forteller meg at du ikke på noen som helst måte har noen kompetanse til bidra med verdifull innsikt til løsningen av problemene. Gud er en syk fantasi, og så lenge som mennesket klamrer seg til den, vil det være ute av stand til å forstå sin egen plass i verden. Og ute av stand til å løse problemene.

pippilottafryd

04.jun.2011 kl.13:55

Livet: Med Gud her så mente jeg mest den menneskelige naturen, som overjeget på en maurtue omtrent.

Jeg skylder vel egentlig ikke så mye på enkeltmennesker heller, selv om grådigheten fra de som allerede har mest er hovedproblemet, slik jeg ser det. Og at politikken som føres tilrettelegger for disse, men har sparket beina under på de som faktisk var frie. Økonomi som tvang istedenfor naturhushold.

Dette var heller ikke ment som et løsningsforslag, bare en liten refleksjon der ting er prøvd å satt litt på spissen.

Arvid

04.jun.2011 kl.14:48

Mye bra refleksjoner her, både i innlegg og kommentarer. Ting er ikke alltid svart eller hvitt, men "diagnosen" må stilles før gode løsninger kan komme på bena. Etterhvert arbeider mange med alternative løsninger. F.eks mer miljøorienterte boliger med lave driftskostnader (Eartships), ressursbasert økonomi, alternative betalingssystemer som ikke utarmer folk, alternativer til dagens banksystem (JAK) etc etc. Tyskerne har til og med bestemt å utfase de uberegnlige atomkraftverk. mange "vpkner opp", og i det store og hele er det mye positivt på gang, syns jeg. Men som sagt, man må ha klart for seg hva man ønsker endringer på og hvorfor.

Skriv en ny kommentar

Norske blogger


Kategorier

Arkiv


hits