Kjøp av morskraft og nyfødte unger.





I verden er det millioner av foreldreløse barn som vokser opp på barnehjem eller på gata.

De rike i verden ønsker også barn, men ikke alle kan få det. Mange adopterer, det er dyrt og lang venteliste samt grundig kvalitetskontroll, men slik blir de uønskede barnløse en velsignelse for mange foreldreløse i verden. Men ikke alle blir godkjente for adopsjon. Et annet moment med adopsjon er at ventetiden er lang, og det tilbys stort sett litt eldre barn.

Noen i denne situasjonen velger å være fosterforeldre. Det er en fin måte å få gjort noe positivt for trengende barn, men kanskje følelsesmessig en større utfordring. Disse barna har man ofte også kortere til låns, enn de man har juridisk familieforhold med. Fosterforeldre bør få større rettigheter, og en målrettet samarbeidsplan mellom bio-foreldre  og foster med rettigheter til samvær for foster ved tilbakeføring som prinsipp, noe som hadde endret mye av fokuset til "barnevernsindustrien". 

Rent psykologisk kan man forstå ønsket om å følge barnet fra fødselen, men med så mange trengende små bør man spørre om hvor høyt personlige egoistiske drømmer bør få oppfylles. Særlig når det kan føre til sorg og smerte for tredjepart. Og når det er så mange som allerede lever. Det sies at det er befolkningskrise, og da er det enlig min mening uetisk å bruke masse ressurser på slik luksus. Det er ingen menneskerett å få barn, og det er så mange muligheter å leve ut sin omsorgsrolle rundt oss, om så som avlastningsfamilie, at dette en slik livssorg som kan høre til den skjebnen man får. Og det må man isåfall bare takle og få utløp for på andre måter, som kan være til stor glede for mange, mange andre mennesker.

Det blir stadig vanligere at norske kjøper seg "ønskebarn", og Kari Ann Voldens surrogattvillinger har vært endel i media. Hun er enslig, og møtte motstand fra Norske myndigheter da hun ville ta barna til Norge, da surrogatkjøp er forbudt enlig norsk lov. Nå ser det ut som om de har fått amnesti. Og kanskje er det riktig å gi disse barna beskyttelse i Norge, da de trass alt er et resultat av en Norsk borgers transaksjoner. Men er barna kjøpt på ulovlig måte, bør de da virkelig få beholdes? Kanskje finnes det bedre egnede personer å ivareta disse barnas rettigheter? Å utnevne henne til hjelpeverge for tvillingene er en mellomløsning, men myndighetene bør ta tak i reglene for surrogati, og sette strenge og klare betingelser og strafferammer for dette. Ihvertfall om de skal være troverdige i forhold til aktivt å jobbe mot menneskehandel. Og særlig for å bekytte de fattige mot slik utnytting.

Å sette egne gener høyt er kanskje et biologisk instinkt, at "drømmebarnet" bør være mest mulig lik oss selv. Endel forskning tyder også på at adopterte kan slite litt ekstra, og at den "kulturelle personligheten" kan overføres og problematiserte det langreiste barnet. Men likevel er det å bruke befruktningsmetoder som bryter med alt av naturlige prosesser noe som kan ha uheldige konsekvenser for det generelle menneskesyn, og kan få uoverskuelige virkninger.

I India fødes nå omtrent et "norsk" surrogatbarn i uka. Fattigdommen i India er stor, og prisen for  babyshoppere er derfor lavere for Indiske enn vestlige surrogatmødre. De indiske kvinnene er således billige avlsdyr for babykåte mennesker med penger nok på konto til å gjøre en rask, billig og trygg handel. Rettnok må foreldrene måtte bruke indisk genmateriale, og det hadde vært intressant å vite forskjell på prisen på vestlige og østlige babyer. Men Inderne er jo pene folk...

Den tydelige tendensen også i USA og Storbritannia (der det er lov å kjøpe surrogatmor) er at arbeiderklassens kvinner bærer frem middel og overklassens barn. Med økt klasseskille i samfunnet og i verden blir alltså de fattige kvinnene brukt i menneskeproduksjon for rike. Noen har kanskje ideologiske grunner til å hjelpe andre i spedbarnsnød, men jeg finner det  vanskelig å finne noen troverdig etisk begrunnelse for slik menneskehandel.

For den fattige familien i India kan dette være en vei til bedre livsbetingelser for seg selv og familien. Men denne kvinnen blir per definisjon brukt til å være en livmor, og det er en utnytting av disse kvinners kropp. Og for oss som selv har bært frem barn, er det vondt å tenke på hvordan mange av disse kvinnene kanskje vil etablere morsrelasjon til barna, men være nødt å gi de fra seg.

Kutte Jønsson har skrevet en moralfilosofisk avhandling; Det förbjudna mödraskapet, der han drøfter ulike sider, og finner støtte i John Stuart Mill og hans prinsipp om at verken staten eller noen andre har moralsk rett til å gripe inn i enkelte individers handlinger, så sant disse handlingene ikke medfører skade for andre. Men isåfall faller også sexkjøpsforbudet legetime årsak helt bort, og det fremstår som meget dobbeltmoralsk å forby sexkjøp og salg men samtidig tillate handel med ufødte liv og ni måneders kroppsutleie. 

Jønsson trekker også frem at i Finland er det endel praktisert at venner og slektinger "stiller opp" for hverandre (altruistisk surragatskap), sikkert brukt i andre land også, og det har jeg ikke problem med å godta. Jeg kunne kanskje til og med selv ha stilt opp for en kjær søster som ikke kunne føde barn selv, men da ville jeg jo også kunne følge barnet litt.

Men de fattige kvinnene i India er nok i høy grad tvunget til det, tvunget av fattigdom. Slik mange kvinner er tvunget til prostitusjon. Men i min etiske virkelighet er det en langt større utnytting av menneskekropper å bruke de til å avle opp foster, enn å være tømmestasjon for kåte mennesker. Det ligger en slags kjølig kynisk langsiktig planlegging i valg av surrogatmor som jeg føler er så langt fra beskyttelse for feminine verdier som overhode mulig. Hvordan kan man begå å rive barna ut av en annen kvinnes armer med viten og vilje? Jeg syns rett og slett at det viser lite egnethet for morsrollen.


  • 06.mai.2011 kl.21:18 i Blogg
  • 4 kommentarer
  • Permalenke

4 kommentarer

Andreas

19.mai.2011 kl.14:55

Her er et eksempel på hva som skjer når etterspørselen finnes:
http://www.aftonbladet.se/nyheter/article8620260.ab

Hvis man lovliggjorde dette - og dermed normaliserte surrogati, ville det bli større etterspørsel, særlig etter kvinner som til en billigere penge lar seg være rugeovner for menn og kvinner som vil bruke et annet menneskes kropp for å få seg et barn.
Og det vil være de som ikke har annen mulighet, de som enten må se sine egne barn sulte eller stille opp som en menneskelig rugeovn, som vil være nødt til å stille opp på dette. Under slike vilkår som i artikkelen, eller verre.

Derfor må ikke surrogati, bruk av en kvinnes kropp som rugemaskin, tillates.

pippilottafryd

19.mai.2011 kl.16:22

Andreas: Helt enig med deg i det.

Trudelitt

24.jun.2011 kl.12:09

Jeg er på mange måter enig med deg, bruk av surrogati i fattige land utfordrer oss på det etiske planet. Det er problematisk for oss som får helsehjelpen via skatteseddelen, og vi skjønner kanskje ikke hvor enkelt et svangerskap kanskje blir for mange i for eks India. (Linken handler ikke om surrogati, men om kriminalitet, og det skal bekjempes). For meg personlig blir det såpass vanskelig at jeg ikke kan og vil akseptere surrogati i blant annet India, men det kommer flere land etter, og fattige kvinner ser en vei ut av fattigdommen.

Jeg har selv brukt surrogati i USA, og kan skrive under på at der er det nok et annet fokus. Man må få rådgiving og hjelp før man legger i vei, for det tok meg 2 års planlegging og research før vi gjennomførte svangerskapet ved hjelp av en kvinne som i dag er vår beste venn og omtrent familiemedlem.

For surrogati er kommet for å bli, vi må bare sørge for at det skjer i gode og trygge rammer for alle involverte.

Når det gjelder fosterbarn/adoptivbarn, så er disse vårt felles ansvar, ikke bare de ufrivillig barnløses. Vi kan godt ta imot et fosterbarn om en stund, men ikke akkurat nå. Og det er faktisk planen! Men ønsket og drømmen og barn er omtrent den samme for både de som KAN få barn selv, og oss andre. Så ikke bagatelliser det, ikke let etter substitutter, for de finnes ikke, iallfall ikke med det samme.

Ikke alle velger som oss, det er et fåtall faktisk. Men for oss var det et rett valg. Helt klart et rett valg.

pippilottafryd

24.jun.2011 kl.18:34

Trudelitt: Det er nok de fattige kvinnene i USA også som velger dette, ihvertfall flertallet?

Selvsagt vil ingen angre på sitt barn, men jeg syns ikke dette blir riktig. Vi trenger ikke godta surrogati, og jeg håper at myndighetene med det første forbyr det.

Satt opp mot sexkjøpsloven er denne handelen mye mer etisk problematisk.

Skriv en ny kommentar

Norske blogger


Kategorier

Arkiv


hits