Gjesteblogg; -Ordets makt og Super retoriske ord

Skrevet av Remi Delange (Gjesteblogger)

Det er en misoppfatning at ord har makt.

Makt er handlinger. Dine oppfatninger av ordene, og ikke minst dine misoppfatninger er det som danner kimen til "makt". Ikke ordene. Hvert menneske, hver kultur eller institusjon forholder seg forskjellig til ord og symbolikk. Ord som oppfattes som truende for noen, er harmløse for andre.

Hvis du råder en person at han bør stemme ved valg, kan reaksjonen bli hva som helst. Enighet, uenighet, diskusjon.... Kanskje han tilogmed velger å bli fysisk. Det var ikke ordene som skapte denne reaksjonen. Det var det personen selv som gjorde. Hans tanker, hans forestillinger. Det ordene kan gjøre er at de kan synliggjøre tankene du allerede bærer på. Og det er ikke ordene, men deg selv som er årsak når du reagerer på bildene som du først skaper, og så projiserer over på andres ord eller ytringer.

Jeg tror at hvis flere mennesker var mer oppmerksom på dette ville verden vært et fredeligere sted.

(Artikkelen fortsetter under annonsen).

Kanskje ord kan skape holdninger. På sikt. Men jeg tror heller ikke det er riktig. Ord skaper ingenting. Du leser (eller skriver) ordene, og du tolker dem. Du reagerer på fortolkningene, og reaksjonen bruker du til å generere handlinger, tanker og oppfatninger, og på sikt holdninger. Det er din reaksjon på din tolkning av ordene. Det er du som endrer dine holdninger. Din prosess. Ditt ansvar.

Mange mennesker vil ha innvending mot dette, les f. eks dette innlegget av Kristian Cato Wedberg. Det er likevel en misforståelse at ord har makt. Det er ikke ordene, men betydningen vi tillegger dem som påvirker oss, og denne handlingen er det bare vi selv som kan ta kontroll på. Det handler om bevissthet. Det er selvsagt ikke lett. Det handler om å endre holdninger og innstillinger vi har brukt hele livet på å etablere. Og instinktene som bedrar oss er etablert gjennom hele menneskets utviklingshistorie. Vår tendens til å tolke, generalisere, forenkle. Og projisere våre oppfatinger inn i ord.

Hvorfor blir vi usatt for mobbing? Hvorfor blir vi såret av andres ord? Fordi vi tror på dem. Og ikke minst fordi vi tror på trusselen som ligger skjult bakom ordene. Et barn kan bli skamfert av mobbing og mobbing er alvorlig. Men heller ikke der er det ordene som er problemet. Men den gjentatte repiteringen av dem. Den negative oppmerksomheten, det truende kroppspråket. Det er disse som skremmer offeret. Trusslene. Det at man blir alene mot flokken. Det er ikke ordene i seg selv. Men ordene blir merkelapper som forbindes til handlingen, og dermed tilskrives de på et vis makt. Men det er likevel feil at de har det. Handlingene var det som såret. Ordene bare knyttes til handlingene. Mobbing kan skje med ord som ellers oppfattes som positive. Å bli kalt skojern, eller steikepanne vil over tid ha samme effekt som å bli kalt for idiot eller noe annet. Det mobbing handler om er egentlig ingen av disse ordene. Det handler om hvorvidt man føler seg truet eller ikke. En person som ikke tror på det som blir sagt, vil ikke føle seg mobbet. Så hvem er den egentlige synderen når noen blir mobbet av ord? Endre ditt perspektiv så vil du se at vi alle er det. Foreldrene og skolen. Mobberene bare tydeliggjør indoktrineringen som har funnet sted i det stille, i ord handlinger og påvirkning fra hele samfunnet rundt. Der har du synderne. Oss alle sammen. Kanskje spesielt omsorgspersonene som har mislykktes med å gi mobbeofferet OG mobberen selvtillit til å stå imot. Hvis et mobbeoffer hadde vært elsket, og styrket hele oppvekten, ville det hatt selvtillit til å heve seg over mobbingen. Ingen av ordene hadde funnet grobunn. Men omsorgspersonene og samfunnet har gjort hva de kunne i det stille for å skape usikkerhet i personen. Hvis vi isteden for kamp hadde elsket og styrket hverandre, tenkt sammarbeid fremfor konkurranse ville ikke mobbing vært så utbredt. Færre ville stilt opp som offer, og færre ville stilt opp som gjerningsmann. Så mobbing har ingenting med ordene å gjøre. Det er et samfunnsproblem. Et problem i vår kultur. Og i bakgrunnen ligger dualistiske religiøse forestillinger om ondt og godt å skaper det hele. Samt våre to andre stereotype, vanvittige syke forestillinger om sterkt og svakt. Et samfunn er et hele. Og alle pusslebitene spiller sammen og er viktige. Men vi lærer våre barn at det ikke er slik. Vi lærer dem om rett og galt, ondt og godt og om styrke og svakhet.

VI SKAPER SAMMEN JORDSMONNET DER MOBBING KAN SLÅ ROT.


(Artikkelen fortsetter under annonsen).

Så å si at ordet har magi, eller makt er ikke noe annet enn en form for ansvarsfraskrivelse. Det er en misforståelse kort og godt. En meget snedig og tragisk misforståelse som rammer både avsender og mottaker....

Pippilotta fryd i dette Blogginnlegget går enda lengre og kaller ordet for guddommelig. "Gud" er et begrep som ikke engang har rot i virkeligheten. Gud har mange definisjoner og de fleste er overnaturlige. Altså fra en "dimensjon" som ligger utenfor menneskets natur. [*1]

"Gud" er det jeg vil kalle et SUPER-RETORISK ord. Et ord som er uten noe konkret innhold. Men som likevel har blitt påført enorm betydning. Alt dette ordet blir gitt av betydning er subjektive oppfatninger overført (projisert) på ordet. Ikke et eneste menneske kan definere hva det betyr annet enn i form av liknelser, tolkninger, og retorikk. [*2] Og i alle tilfeller, uten untak, vil ethvert forsøk på å definere ordet, lede til at man henviser til noe annet. Noe ukjent. Grunnen for at jeg kaller det super-retorisk er at det uten noe konkret innhold, har klart å bli det kraftigste ordet vi har. Og dette avslører noe som er veldig typisk for mennesker når det kommer til språk og symboler. Noe jeg finner å være ektremt viktig. Vår tendens til å tolke andres ord. Det gjelder forsåvidt ikke bare ord. Det gjelder også symboler og tilogmed kroppsspråk. Ja utseende og klesdrakter tolker vi også. Og hudfarge og hårfarge og en rekke andre ting. Og vi karakteriserer og båssetter hverandre på bakgrunn av tolkninger rundt disse språkformene. Vi generaliserer og ekstrapolerer og mister utrolig mye faktisk informasjon. Vi erstatter den tapte informasjonen med våre tanker, holdninger og oppfatninger. Og når vi gjør dette gjør vi oss selv og andre mennesker en stor urett.

Det verste er at vi alle gjør dette i større eller mindre grad. Så vi bidrar alle sammen til å gjøre myter til "sannheter".


(Artikkelen fortsetter nedenfor)



Problemet er vår infantile trang til å tro på det vi selv tenker og føler, og det som vi tror at andre tenker, samt vår evne til å fylle inn manglende informasjon i budskap som vi ikke forstår. Vi er dyr. Det er instinkter som driver oss til dette. Vi har behov for trygghet, vi har behov for å handle. For å få avklaring. Trangen vår til trygghet lurer oss til å lage bilder, karikaturer av andre på bakgrunn av signaler de sender ut, og vi ender opp med å ofte altfor lett karakterisere dem.

Problemet er mangelen på, og uviljen mot kunnskap. Eller uviljen mot å leve med usikkerhet. Vår evne til å ville tro så lett på våre egne og andres ord. Det er ikke tvil om at i så nært som 100% av tilfellene er vår oppfatning av andres ( og egne ) ord upresise. Og her begynner mange av våre problemer. I dette feltet oppstår overtro, fordommer, heksejakt og forhåndsdømming.

Ord (og andre symboler) bør betraktes som lommelykter inn i vår egen hjerne. Når vi leser eller skriver ord, bruker vi ordene til å kaste lys over vår egen bevissthet, vårt eget følelsesliv og våre egne tanker og oppfatninger. Ord gir oss en mulighet for å revurdere dem. Hente dem frem fra dypet i vår underbevissthet. Det er det jeg gjør med mine ord i dette blogginnlegget. Når du leser dette innlegget vil det lyse opp ganske andre områder i din hjerne enn i min. Altså skape andre assosiasjoner og tankebaner enn det gjorde for meg da jeg skrev det.

Indoktrinering er en bevisst handling. Da gir man seg selv retten til å påtvinge andre sine ord, og til å legge disse ordene inn i deres sinn og hjerner. Spesielt når man snakker om barn. Det er slik bl.a endel religiøse overfører sine egne oppfatninger på andre mennesker[*3]. Dette skjer ved fortellinger, barnesanger, og aktiviteter der man daglig tvinger barnet til å fokusere på visse oppfatninger, og holdninger. Det er heller ikke ordene som her har makten. Men handlingene som ledsager dem. Utfrysning, skampåførelse, tvang, reaksjoner hvis barnet ikke føyer seg for "lærdommen". Slik indoktrinering av barn, er ikke det spor mer høyverdig enn den type indoktrinering som skjer i land vi kanskje helst ikke bør sammenlikne oss med. For vi er hverken bedre mennesker, eller har noen vesentlige andre motiver enn makt og kontroll, når vi tillater oss å indoktrinere barn og voksne.

 

 

Spørsmålet vi bør stille oss, syns jeg, er om vi vil bidra til å opprettholde og vedlikeholde indoktrinering, eller om vi heller vil søke å frigjøre mennesker fra den.

Tilslutt er det viktig for meg å påpeke at dette blogginnlegget ikke på noen måte kan overføre mine tanker til deg som leser. Du vil lese ordene inn i din tankeverden. Og tolke det gjennom din virkelighetsoppfatning. Til og med din dagsform kan påvirke hvordan du oppfatter ordene mine.

Hadde ordene mine hatt makt, ville du forstått dem nøyaktig som jeg selv gjør. Men det er åpenbart umulig. Selv ikke jeg forstår dem på nøyaktig samme måte for hver gjennomlesning.

Du har en annen bevissthet, en annen bakgrunn og en annen forståelse og andre holdninger enn meg. Du vil tillegge ordene en annen betydning enn meg. For deg vil ordet "gud" kanskje representere noe veldig hellig og vakkert. Kanskje den vakreste følelsen du kjenner til. Kanskje det første glimtet du så i dine barns øyne. For meg representerer det ikke noenting annet enn Super-retorikk. Og denne forskjellen i våre oppfatninger av ordene, gjelder for svært mange ord og begreper, konstant i all utveksling av ord.

1*)

"Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer som søker å svare på menneskers eksistensielle spørsmål. Religionen regner med at det finnes en virkelighet som går utover hva mennesker umiddelbart kan oppfatte med sine fysiske sanser. Religion inkluderer som oftest tro på Gud eller andre overnaturlige vesener."

http://no.wikipedia.org/wiki/Religion

 

*2)

"Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst). I moderne tid er retorikken ofte blitt definert som læren om overtalelse. Retorikk er en av de tre originale kunster i vestlig kultur. Retorikk kan også bli brukt nedlatende i noen sammenhenger når man vil avvise et verbalt resonnement el.l."

http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk

*3)

Brennpunkt- På barnetro skal landet bygges

Tungetale i klasserommet og en bønn til Gud om at gloseprøven skal gå bra. Slik er hverdagen for mange norske skolebarn. Med regjeringens velsignelse åpner stadig flere menigheter sine egne friskoler. Kveldens Brennpunkt setter søkelys på en skole som er ukjent for mange - og som det blir stadig flere av i Norge.

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/23504/


  • 22.apr.2011 kl.15:23 i Hverdagsfilosofi
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger


Kategorier

Arkiv


hits