Et klikk for deg

Fredsprisen, en hån mot folket.




Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av min politiske frustrasjon og vrede, så lufter meg bare litt her, og håper PR folka til AP regimet får det med seg.

Jeg håper virkelig at dere seigrompa Nordmenn for en gangs skyld nå får ræva opp av stresslessen, og viser litt demonstrasjonsvilje. Poller viser at rundt 80 prosent av den Norske folk er mot at EU får prisen, omtrent samme prosentandel som i Sverige. 

 Det er en hån mot de rammede i EU land, og andre rammede av EU politikken, som har måttet gå fra gård og grunn, som har opplevd sterk økning i selvmord, som går ut på gatene og protesterer og blir møtt med knallharde batonger, elektrovåpen og massearrestasjoner. 

Det er et klapp på skuldra til bankene, som har tatt ut overskuddet, og latt folket stå ribbet tilbake. Til kommersielle storkonsern uten etikk og moral. Til korrupsjon og motarbeidelse av demokrati. Rettnok var også Hitler i sin tid nominert til Fredsprisen, men han fikk den ihvertfall ikke. På mange måter kan man si at han får den idag, hans ideer som har vunnet frem, og Tyskerne er de eneste som jubler. 

Vi kunne like godt gitt prisen til Oljefondet eller Kongsberg Våpenfabrikk, eller hvorfor ikke Jens?

Monsanto?

Pandemix burde ihvertfall få den, eller en annen medisingigant som bidrar så fint mot befolkningsveksten. 

Hva i helsikke er det som gjør disse gjøkene frekke nok til å provosere så til de grader? De må jo fatte at slike som meg blir eitrende forbannet? Nei til EU er trass alt flertall.

EU har blivit et hot mot Freden.

Nå elsker jo de store gutta å dele ut medaljer til hverandre, men  ettersom Norge har mistet sin A status i å oppfylle grunnleggende menneskerettigheter for befolkningen, har prisen fått en veldig falsk smak. Det var ille nok at Obama fikk den, Jageland og co har vist at Norge ikke har verdighet å utpeke Fredsforkjempere i Alfreds Nobels ånd.

La heller Island overta utdelingen. Dette lille land har stått imot EU, og viste ekte styrke ved å kaste ut den finansielle blodsiglemafiaen, samt trakk statsministeren som var delaktig for retten.





  • 09.12.2012 kl.14:53 i Politikk
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

La oss lage våre egne valglister!



Hva om vi gjør sivilisert opprør ved å lage egne stemmeseddler ved neste valg? Alle som vil kan lage sine egne. Hvis man syns det blir komplisert kan man hente inspirasjon fra folk man synes virker klok, eller bare kopiere hva de har skrevet i sine valglister. Man printer ut og putter arket i stemmekonvolutten, alltså direktevalg på personer.


Dette ville jo være å anse som sivil ulydighet, valget kan dømmes ugiltlig, men vil tvinge frem en endring på en demokratisk fredelig måte. 

Ingen blir forespurt om du vil være bestemt for å styre landet vårt, og det er mer som en anmodning om å ta jobben om man får flest stemmer. De kan si nei, men vil føle et moralsk sterkt press til å ta ansvaret som er tiltrodd dem. Særlig de som er mest egnet, og ikke har politisk klattring til en karriære istedenfor som et kall. For å få frem du klokeste. 

Man kan velge helt fritt i alle yrkesgrupper, men må jo tenke på at de vil være lurt å samle seg om visse kandidater mange andre også vil støtte. De bør jo også være litt kjent, men mange velgere vil kanskje bli flinkere å undersøke hva de personer de velger egentlig står for, hva deres gjerninger har bært av frukter.

Jeg holder på å lage min liste her, og blir glad for flere forslag!

Kronprins Haakon

Johan Galtung

Nils Christie 

Arild Knutsen 

Jørgen Kosmo

Øystein Stray Spetalen 
  
Erling Folkvord

Lars Heldal

Ola Kristian Johansen

Mads Gilbert

Erling Borgen
 

Knur Nærum

Harald Eia


Ps. Listen er stadig under utvikling og vil oppgraderes fortløpende.  Det skal helst bli 169 representanter.

 

 

 





  • 18.06.2012 kl.21:54 i Blogg
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Dødens utfordringer




Når syklusen har kommet til sin slutt, så inntrer døden. Det noen kaller sjel, slipper taket i  den jordiske kroppen den nettopp var bundet i, og flyr videre til en ny virkelighet. Reisen videre fra der, er beskrevet i alle religioner, tolket av mennesker i alle aldre, folk som er hentet tilbake, eller har erindringer. Vår levende dimensjon ligger rett ved siden dette ande riket. Døden er bare en millimeter unna. Den rammer oss alle. Den rammer våre kjære. 

Jeg har lest og forsket litt på tema, og vil her skrive litt om hvordan jeg forstår at det vil være å dø. Jeg har også kommet til en innsikt, at våre forberedelser til døden er ganske viktige, for vår holdning til livet nå, og kanskje også for måten vi møter opp på i dødsriket.

En av mine kjæreste avdøde venner, Vanja, med sterke sjamanevner, beskrev at vi kom til en elvebredd. Fergemannen kunne ta den døde helt over, men bare en i gangen, eller man kunne velge å bli hos sine venner. Dette tolker jeg som at man kan velge å slippe unna reinkarnasjonen, men i kjærlighet og solidaritet, eller kanskje frykt?, velger man å sette seg ved vannkanten en gang til. Gjenfødelsen. 

Når man dør går det fort, sier dem. Noen ser livet sitt i baklengskino i rekordfart. Den fysisk graverte erfaring stenges ned, og den døende mister taket. Det finnes mange beskrivelser på hvordan dette oppleves. Noen opplever ingenting, det blir bare helt svart. Den første tiden etter at dødsfallet inntrer kan alltså skje som bevisstløs, og jeg trur at tiden i denne tilstanden vil variere veldig mellom person til person, og dødsårsak. Døden er kanskje bare grader. Folk som ligger i koma ligger nok mest sannsynlig i denne fasen, med eller uten et drømmeliv. 

Dernest beskriver mange at de blir møtt av lys og at tidligere avdøde kjente kommer dem i møte, på en kjærlig og god måte.  

Men det kan også være en sorg å forlate sitt liv, menneskene man elsker der. Sorgen kan gjøre overgangen vanskelig. den avdøde kan bli hos sine kjære for å lindre deres sorg, men ved å slippe taket hjelper man den avdøde å komme seg videre.

Den tidetanske dødeboka (video lengre ned i denne artikkel) sier at her vil det komme en prøvelse. Det vakre og flotte og gode vil bli fordreid og bisarrt, dine verste fantasier gjennom det vakreste. Møtet med oss selv uten filter, uten noen lindrende muligheter. Dommen vi har felt over andre som kommer i full retur. 

Gråsonen er det stadiet hvor vi bearbeider. Her er de som ikke har sluppet taket helt, de som fortsatt kommer på besøk til ikke ennå avdøde, de som sitter fast i veggene i enkelte hus, eller i naturen. Dyre-eksistens påstås også av noen å være mellom-reinkarnasjoner, eller at sjeler fra andre siden kan ta plass i dyrekropper. 

Det er litt ulike rekkefølger i ulike beskrivelser, men tiden vil sannsynligvis være helt annerledes, så det kan ha en naturlig forklaring. Kanskje flyter vi over i flere dimensjoner også. Jeg mener, hvis det er 7 eller 9 himmler, samt et dødsrike og et helvete, så er det ganske komplex infrastruktur på det stedet? Er vi samlet i en, og feks, bare i helvete til straff, eller kan deler av vår sjel faktisk komme fortere videre? Og at vi kan resirkulere våre mindre heldige sider for å gjøre oss rene nok for å kunne komme nærmere det helligste? 

En interessant teori sier at Jesus ikke sto opp til Himmelen, men steg ned i dødsriket. Påstanden traff meg litt i funderingstanken. Og kanskje det er slik det forholder seg, ved å innføre nåden, så kunne de syndige gå videre? At Jesus rett og slett gjorde noe for betingelsene for vår reinkarnasjon? 

De bokstavkristne forfekter vanligvis dødsforestillingen som at man skal bli vekket opp fra de døde, at Jesus skal vekke de til livet i sine kister, på den fastsatte dommedagen. Men dette trenger alltså ikke bety i denne virkeligheten, og dommedagen kan være vårt individuelle oppgjør med våre levde liv. Jesus møter oss i dødsriket, eller andre som har hatt gudommelig nok kraft til å hjelpe oss videre fra den andre siden.  Eller kanskje man bare har seg selv. Før eller siden vil dette store mysterium bli vist oss, men det er ingen hast. I mellomtiden må vi leve slik at vi kan dø med fred i hjertet. 

Når vi er klar for det, så velger vi vårt neste livs jordiske legeme, og ved en kvinnes besvangring stiger vi ned i et nytt menneske. Mange sier at vi vanligvis velger familien blandt våre nærmeste kjente, at familier og elskede (og fiender) følger hverandre over lengre tid. Noen påstår sågar at vi har fulgt vår flokk  fra tidenes morgen. Kanskje vi alle er besjelet.

Det tyngste med døden er vel sorgen når våre kjæreste dør. Savnet. Men i dette perspektivet er de slett ikke alltid borte, de venter på deg, i klarhet og forståelse. Man bør slippe dem, slik at de kan gi seg over i prosessen på den andre siden. Tiden arbeider for de i sorg. Men å skrive brev til den som har forlatt oss kan være en veldig fin måte å jobbe seg igjennom på. 

I mitt arbeide har jeg møtt mange barn i sorg, og blir ofte imponert over deres innebyggede ressurser til å takle tapet. Barn kan forestille seg den døde som en engel, og den forståelsen syns jeg det er fornuftig å støtte opp om. Slik vår prinsesse gjør. Det hjelper barnet med avklaring, og lar det fortsette den indre dialogen, selv om det varme fanget er borte. Jeg syns det er hjerterått å si til barn at deres forelder ligger å råttner i en kiste, og at det ikke finnes noe etter døden. Vi vet ikke om det finnes noe etter døden, og det er lov å tvile, noen håper til og med at det ikke er noe liv etter døden. Noe som egentlig kan tilsvare å dra over elven alene med fergemannen. På den andre bredden er det ikke lengre noen kontakt med hva vi var på jorden. Å gå over i altet. Og hvis det virkelig blir svart, så går vi ihvertfall tilbake til jorden med kroppen. 

Den dødes liv skinner i hukommelsen til noen hjerter, og det bør få leve videre etter behov. Så jeg skulle ønske at man sluttet å frarøve småbarn troen på et etterliv, selv om det er helt greit å fortelle at det er flere teorier, og litt om hva de går ut på. Men la barnet selv få føle seg frem til hva det tenker, og støtt dem i deres filosoferinger. 

Videre vil jeg advare om å selvdrepe seg, da det påfører pårørende spesiellt mye smerte, men også for at tiden i gråsonen vil bli vanskeligere. 

Men dødsdiften kan dukke opp, og må bearbeides. Dødsdrift blandt yngre mennesker skyldes vanligvis livsangst enlig min forståelse. Man ønsker egentlig ikke å dø, man ønsker bare at situasjonen skal endre seg. Elementet av destruksjon, å ødelegge seg selv, forinte og utslette, kan skyldes mange ting. Å meditere over at man er død kan virke frigjørende på dødsdriften, så verdt å prøve for de som sliter med det. Etter å ha forestillt seg at man er død, så skal man også forestille seg at man våkner til liv. 

Mange eldre opplever også at de blir mett av dager, fysisk forfall og smerter  kan bli tungt å bære, og man får jo også mange av sine mest elskede på den andre siden etterhvert. Dødsangsten er vanligvis liten blandt de gamle. Denne forsoning synes også å komme blandt yngre som får dødelige sykdommer.

Vi klargjøres, våre dager er talte, spørsmålet er hva vi klarer å legge i de få timene vårt lys brinner i denne dimensjonen.


...

Andre artikkler om tema;

Dødsriket (wiki)

Mario Beauregard; Near death, explained

Frank Aune; Døden og dødsprosessen 

Thanatos er dødens guddom

Slik kurerte Tommy Steine dødsangsten

 





  • 28.04.2012 kl.14:55 i Mysterier og religion
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Johan Galtung forklarer breivik i globalt perspektiv.




Det sies at man ikke blir profet i eget land, og på Johan Galtung passer den beskrivelsen bra. Mannen er fra mitt syn en utrolig vis mann, og intervjuet i Democracynow er meget bra.

Mine notater;

Hvem er breivik? Datoen relatert til terroraksjonen på King David Hotel. Breivik analyserer videre breivik som dårlig politisk veiledet, men ikke verre enn de norske snikskytterne som dreper i Afganistan. Denne kritikken har jo Galtung tidligere blitt sterkt kritisert for, men det er jo sant. 

Afganistan er et veldig desentralisert land. Galtung mener det likner mest på Sveits, og begrunner hvorfor. Afganere er dessuten veldig lei av å bli innvadert. De forsvarer sitt land.

USA som ser fiender overalt, istedenfor å samarbeide for fred. 

Galtung syns det er vanskeligere å samtale med ledelsen i USA enn Taliban.  

Dissekrerer USAs elite.

Colombia

Logevirksomheten sannsynligvis viktig for breivik. Mange sympatisører der, men lite kjent blandt "folk flest". 

Svikeren, breivik et motsvar til de som kjemper for Taliban i Afganistan.

Stieg Larsson har forutsett denne type terrorist i våre omgivelser. Hva feiler det vår kultur som har gitt oss noe slikt som breivik?

Forskjell mellom Islam og vår kristendom. Betydningen for vårt perspektiv. Vår åndelige tomhet. 

Situasjonen i Syria. Kritiserer FNs håndtering, demokratisk tvangsinnføring vil gi en uholdbar situasjon for borgerne. Det må ligge en løsning i bunnen. Folk gir ikke opp sine våpen uten at det finnes en løsning. De slåss for sine liv.

Galtung er entusiastisk til Occupy bevegelsen. Et opprør mot den korrupte eliten. Lederløs, med mål å heve bevisstheten. Amerikanere på sitt ypperste. Han vil se Obama snakke med dem. Han har ikke sett noen ledere snakke med dem.

Imperium er ikke bare snakk om militær styrke, det er også økonomisk og kulturell styrke. Eliten er skjult i amerika (men ikke i Columbia). 

Det er fullt mulig å oppnå varig og trygg fred, men da må den amerikanske eliten begynne å lytte. Dialogens viktighet, alle har noe vettig å si, løft vettet opp og la det bli rådende politikk. USA og den amerikanske eliten kan gjøre det, og slutte med sitt tåpelige spill. 

Amerika blomstrer nedenfra, men facisme på toppen (bankene og politikerne) er et hovedproblem.

 




Galtungs side; http://www.transcend.org/tms/2012/04/johan-galtung-reflects-on-norwegian-massacre-afghan-war-part-1-video-of-the-week/

http://www.democracynow.org/blog/2012/4/17/part_2_father_of_peace_studies_johan_galtung_on_occupy_wall_street_failed_un_response_in_syria 



 





  • 23.04.2012 kl.23:53 i Blogg
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Gir undertrykking av guttenaturen mer vold?



På en SFO hadde man laget et puterom. Noen av de nye førsteklassingene elsket det rommet. Personalet måtte være påpasselige i den første tiden. Noen av barna ville bare bygge hytte eller slappe av, mens andre ville måle sine krefter. Man repeterte regler; Ingen kvælertak, ingen ballespark, ingen skulle få vondt. Det var mest gutter som likte å leke bryting, men også noen jenter kastet seg ivrig ut i leken. Det kunne skje uhell slik at noen fikk litt vondt, mange reagerte med sinne, og ville ta tilbake slik at den ansvarlige for smerten skulle hevnes der og da, men dette ble tatt tak i av de voksne. Barna oppdaget fort at det var uhell om de fikk vondt i leken, og klarte etter kort tid å regulere sine følelser bedre. Det ble ærlige kamper i vennskap. Etterhvert ble det sjeldnere brytelek og mer bygging av putehytter, personalet trengte nesten aldri gå inn med veiledning, og barna repeterte reglene til hverandre om noen gikk for langt. 


Denne type lek kan man ofte observere i guttemiljø, en far som bryter litt med barnet sitt, gutter som bøller litt med sine venner uten sinne. Man ser det også blandt dyr, lekeslåssing og måling av krefter, som trening for å overleve i en barsk natur.

Men så kom nye pedagogiske regler. For å forebygge mobbing skulle all lekeslåssing forbys, da ekspertene mente at de voksne ikke alltid kunne klare å skille mellom lek og alvor. Puterommet ble stengt. Nå var regelen "Hender og føtter for seg selv!". Barna skulle helst ikke røre hverandre overhode. Noen klarte det godt, mens de mer fysisk agerende slet mer. Uroen i kroppen kunne føre til at de mistet impulskontrollen. Det ble fristende å stikke frem en snubblefot, dytte litt hardere, ble det slåssing så var det alltid alvor. Og ingen forståelse for hvor grensene gikk, når de ble for hardhente.

Vi ser mer slåssing i skolegården, og den er av alvorligere karakter. Vi ser at noen av guttene får ut sin aggression og fysiske styrke på mer uheldig måte. Vi har kvelertak og slåing/kasting med redskaper. 

I festkulturen kunne man tidligere observere at det ofte var slåssing på utsiden av lokalet. Noen slåss, noen danset, begge deler var effektivt for å få ut overskudd. Det ble nesten aldri skader. Begge slåsshanene var med på leken, og gikk ikke over grensene. Etter kampen var de enige igjen, og fortsatt gode venner.

Men idag forekommer dette nesten ikke lengre, det brukes ikke tørre never men kniv hvis det først blir en konflikt. Kniven er ikke lengre et redskap, men et våpen.

Idag er den fysiske styrken kun tillatt å bruke i sportsammenheng, men også i sport ser vi utglidning til mer vold, særlig på fotballbanen. Barna har ikke lært de fysiske grensene til hverandre, men kommer i kampberedskap, og skjuler også volden i skitne triks. Harde taklinger blir kanskje straffet av fotballdommeren, om han ser det, men da er barnet "unnskyldt" fordi det skjedde i kampens hete. 

Den sterkestes rett er primitiv, men det ligger likevel i menneskets natur å måle sine krefter mot andre. Noen fysisk, andre psykisk. Dagens tabutisering av lekeslåssing fører til at barna ikke lærer hvor grensene går, det er nulltoleranse mot å hevde seg fysisk, og har de ikke mental nok styrke så når de ikke opp. 

Et annet moment er at de ikke lærer seg forsvar. Å kunne stå opp mot et overfall. Blandt jenter har det vært mindre slåsskultur, snille jenter slår aldri... Jenter er ofte mindre fysisk utagerende, men kan trenge å lære seg fysisk grensesetting også. Mange av mine venninner har uttalt at de ved voldtekter ble paralyserte, de kjempet ikke mot, de turte ikke engang si nei eller rope høgt. Ved å lære opp våre barn at fysisk forsvar aldri er akseptabelt gjør vi dem alltså en stor bjørnetjeneste, og ødelegger for forsvarsinstinktet. Det er noe å tenke på.


 





  • 09.04.2012 kl.14:11 i Blogg
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Erna Solberg setter prisen på verdiløse mennesker.



Menneskeretten er at når man har blitt født til jorden så har man en rett til å kunne forsørge seg selv av jorden. I en påtvungen samfunnskontrakt har vi gitt bort vår andel av felleseiet mot at et menneskevennelig system skal erstatte det. Men vi kan prinsippiellt ta tilbake vår naturrett, hvis staten ikke opprettholder sin del av avtalen er det faktisk viktig at vi gjør opprør.


Vårt system trenger tydeligvis tapere. Desto flere på topp, desto flere dypere i rennestenen. Toppolitikeren som forgriper seg får en bot og noen måneder i fangehullet, før han støttes tilbake til sitt liv. Offeret får mentale skader som gjør at han/hun tagger FUCK YOU i nattemørkeret, ruser seg ved anledning for å få unna smerten, selvskader seg eller bare ser allment sjuk ut... Hjelper ikke å være utenfor arbeidslivet, men hun eller han klarer ikke. 

Eller bare "lat". Utbrendt etter en barndom i fullt stress 24/7, tillært hjelpesløs og lav selvfølelse. Kanskje i en vanskelig livssituasjon, omsorg for barn eller syke slektinger som gjør det vanskelig eller umulig å ta en jobb. Dagens arbeidsliv er knallhardt, og det finnes ikke engang tilrettelagte arbeidsplasser for de som ønsker å jobbe. 

I et livsløp er det mange som i kortere eller lengre perioder ikke har krefter nok til å yte sitt maksimale, men de har uansett emosjonell verdi. Det er ikke alltid mulig å oppdrive en diagnose i en krise, inntill nylig var det ikke sykemeldingsårsak å feks. være i sorg, dette ble endret etter Utøya, men det er også andre ting som kan få folk å skli inn i en situasjon hvor et arbeid ikke synes overkommelig å mestre. Mange steder er det dessuten ikke arbeidsplasser, alternativet er å flytte til en storby, men med en CV med huller eller andre faktorer kan det likevel være umulig. 

Karin Andersen skriver " Det ropes på mer tvang og mer fattigdom. Alt er ved det gamle. Finnes det en eneste arbeidsgiver som får mer lyst til å tilby disse menneskene en jobb etter at toppolitikere og andre synsere har hugget bumerket ?latsabb? inn i CVen deres med øks? "

Erna representerer de som er veldtilpassede, de som har visst å sno seg, fulle av ærefrykt for sin egen fortreffelighet. Som tunge av bestikkelser og gull spiller monopol og Gud med våre sjebner. 

Svar; Du er verdt 70 kroner dagen...

Oppdatering;
Bra kronikk i Dagbladet; De skamløse
Et "demokrati " hvor det stinkende rike flertallet bestemmer at mindretallet vær så god får klare seg med 70 kroner dagen, er etter mitt syn ikke verdt å respektere. 

 





  • 08.04.2012 kl.22:21 i Politikk
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Mistenkelig stille om kontroversielle ministerpost-rokkeringer

Storbergets avgang var tåredryppende, men omrokkeringen i ministerpostene dette medførte har fått lite eller ingen oppmerksomhet. I dagens VG ser vi feks. at det først og fremst er Breivik. Til trass om pedagogisk anlagte og pårørendes bønn om å ikke gi så mye oppmerksomhet til han, fyller tabloiden opp med absolutt alt av seansen. Så kommer voldtektsaker. Så litt glade og søte nyheter, og så smånotisene og sporten.. Men ikke engang i smånotisene finner jeg noe om utnevnelsen av Grete Faremo til justisminister, eller Espen Barth Eide som ny krigsminister. 

Grete Faremo måtte som kjent gå av som justisieminister i 1996, etter avsløringer om overvåking av Berge Furre mens han satt i Lund-kommisjonen.

Lund-rapporten "avslører en omfattende overvåkning av norske kommunister, sosialister og andre personer og grupper overvåkningstjenesten anså for å representere en trussel mot rikets sikkerhet under den kalde krigen Den kritiserer flere forhold knyttet til de hemmelige tjenestene:

  • Det tette samarbeidet mellom overvåkningstjenesten og Det Norske Arbeiderpartiet
  • Instruksstridig registrering
  • Registrering på bakgrunn av gamle forestillinger
  • Uklare myndighetsforhold

 Selv om det i et vedlegg diskuteres rundt forholdet mellom overvåkningstjenestens virke og menneskerettighetene, er rammeverket som sådan ikke tema for rapporten."

Man syns det er litt rart at en justisieminster som må avgå kan få ny ministerpost i utgangspunktet? Men hun har jo vært forsvarsminister, eller krigsminister, ettersom Norge ligger i angripskrig mot Afganistan, og nettopp har avsluttet et raid i Libya.

Espen Barth-Eide får stillingen som ny krigsminister. Han var i vinden for under et år siden, etter Wikileaksavsløringer. Amerikanerne skal ha ment at Eide som en mektig og nyttig støttespiller for sine interesser i Utenriksdepartementet. De noterte også at Eide var en mann som satte sine egne interesser framfor den norske statens. Svenskene ble rundlurt av Norge med denne mannen i spissen, og kritikken fra vår nabo var ikke nådig.

H
vordan kan det ha seg at disse utnevnelsene ikke ble debattert?






  • 27.02.2012 kl.19:26 i Blogg
  • 2 kommentarer
  • Permalenke

Strøtanker

Velferden bygges ned, ytringsfriheten strammes, at buret er av gull hjelper egentlig ikke så mye på. Det er mange folk som faktisk har slitt veldig pga. feilslått politikk, overkjørte, forlatte i en kreftkø eller fanget av nav. Fullstendig styrt på alle nivå, hele tiden med frykten for tilfeldige endringer i helene, innstramminger, skruen strammes. 

Vi har mat nok, men den er ikke særlig sunn. Det eksprimenteres med menneskegener i ku og korn, biene dør, vi blir kvalm.

Norge leder selvmordsstatistikk og har vunnet gullsprøyten de siste 20 år eller så, så hva er det med den psykiske helsen? 

Men vi har jo penger på bok. Vi bygger veier i Tyskland og tilrettelegger for billig og miljøvennelig strøm i Europa, mens vi selv skal betale 100 kroner literen for å kunne komme oss på arbeidet. 

Vi flytter papirer og klipper hår og legger ned distriktet. 

Forvaltningen av vårt elskede Norge er verdt å ta en kritisk analyse på, og vi venter spent på at den fjerde statsmakt skal begynne.





  • 14.02.2012 kl.18:43 i Blogg
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Jødehat i historisk perspektiv

 

Jødehatet i kristendommen kan spores til Jesusdrapet, og jødene fikk skylda, som avslørte han, og dolket han i ryggen. Jødene ble bla. på bilder fremstillt som stygge på alle maleri som illustrerte bibelhistorien. Det var middelalderens holdningsskapende propaganda. Fra Vatikan eliten. Det var helt vanlig å være negativ til jødene, da det var noe folket hørte negativt omtalt i kristendommen, i det prestene talte. Gårsdagens PK. Det varierte jo litt fra sted til sted da. Som tidligere nevnt var også jødene ofte handelsfolk, noe som ikke bestandig gjorde de så populære. Hvis folket følte seg lurt av en jøde, så bekreftet det kristendommens sannhet om jødene. 

Og så kom bankvesenet, som jødene også var involverte i. De fikk jo ikke eie jord, men de kunne overleve ved slike metoder. Og noen ble svært velstående. Konger og kristenelite kunne jo ikke overse de rike, så de mest vellykkede kunne likevel bli tatt godt inn i varmen. Også i Norge slapp man inn de rike jødene.
At de ble lei av å ikke være ønsket som prinsipp, kan man jo forstå. Omtrent som romanifolket har det fortsatt idag. Det vokste frem en bevegelse som ønsket å ta Palestina tilbake. De ble datidens ekstremister, og sto for ganske mange terroraksjoner. Noe som ikke gjorde de mer populære akkurat. Det ble legitimt å være skeptisk til jødene, for de var potensielle terrorister. Og den offisielle forklaringen på at man deporterte jødene til arbeidsleirerne var at de var sett på som farlige. Det var først og fremst menn som ble sendt i disse leirene først, de potensielle frigjøringssoldatene. 

Etter krigen snudde synet på jødene 180 grader, spesiellt for de kristne. Holocausthistoriene gjorde sterke inntrykk, presteskapet forandret ordlyd i sine prekener, og mediene satte inn full PR.  





  • 29.01.2012 kl.16:26 i Historiske skråblikk
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Pippilottas nyttårstale




På personlig nivå var 2011 kanskje mitt beste år noensinne. Man er så heldig når man har sine livs elskede i nærheten, med kjærlige og utviklende relasjoner, og psykologisk modenhet nok til å virkelig verdsette livets velsigvelser hver eneste dag.

Verdens utvikling derimot, har bekymret meg.  Bloggvirksomheten viser noen av tema som har opptatt meg, men enda mer har jeg "arbeidet" i debattforum. Offentlige men personlige diskusjoner om veldig mange ulike ting. Politisk og på menneskelig nivå. Jeg har lært veldig mye om meg selv og verden, og kanskje litt mer om andre også. Det går mer og mer opp for meg hvor omfattende betydning vår tankeverden er, den tankeverden som gjenspeiles konkret i debattene.

Aldri før har  flere mennesker deltatt i den offentlige diskursen, internett er et kvantesprang på linje med oppfinnelsen av ilden for menneskeheten. Fakta ligger bare et tastetrykk unna, men kan være vanskelig å finne tak i likevel, da det er gjemt inn imellom utrolig mye annet rart. Løgner, propaganda, psykiske lidelser, politisk fanatisme i alle retninger, humor, djevelens advokater som provoserer til å tenke selv, bilder og filmer og musikk. 

Vandringen på internettets landevei har mange feller og omveier. Men etter en stunds trening synes de fleste å blir mer trenet i kritisk analyse og kildeundersøkelse. Mens andre dessverre kan forville seg i området, og vi ser iblandt eksempler på hvor det har gått veldig galt.

Fortsatt er det mainstream-media som har hovedmakt på hva indoktrineringen skal gå på. Og en viss dreining i mer positiv utviklingsprosess for den generelle befolkningen er kanskje ikke å komme ifra må utføres. Men et høyt utdannet folk vil ikke like å bli ført systematisk bak lyset. Særlig ikke når det ikke synes å ligge noen gode intensjoner bak.

Mange unge mennesker er oppvokst med internett, og de unge skal være litt ekstra kritisk revolusjonære. Det er trass alt de unge som etterhvert skal overta alt dette. Når de ser så mye ødeleggelser og problemer så er det positivt at de prøver å få til en endring. Noen av de eldre har også holdt seg våkne, og setter neste generasjoners betingelser høyere enn å hvile på laurbærene av å stjele fra de.  Både penger og miljø. Og sosiale nettverksverdier. 
 
Vi står midt opp i en revolusjon, men vi ser det ikke selv, for det er for nært. Kaos og forvirring er vondt og vanskelig. Men vi må ikke la svartsynet vokse seg for stort til å tape fremtidens mål for øye. Den nye tiden kommer, og det er nå vi avgjører hvordan den blir.

Vi må ikke la oss slavebinde mer nå, prosessen skal snu, og mennesket skal være fritt. Vi kan ikke godta en stasistat, men forlanger åpenhet. Vi forlanger at folkets beste argumenter blir sett og hørt. Og at inkompetente korrupte ledere blir stilt til doms for sine gjerninger.

Det eneste man kan gjøre er å være et godt forebilde. Men på en gjennomtenkt måte. Å være et godt forebilde er veldig mye å si klart og tydelig ifra.

Jeg har noen ønsker for 2012:
-At svineinfluensavaksineskandalen blir grundig gransket av en uavhengig komite.
-At breiviksaken blir gransket av en uavhengig komite.
-At folket begynner å lage egne valglister, politisk uavhengige.
-Gratis tannlege som erstattning for folketannrøkta som ødela manges tenner.
-At skattelistene forbli åpent tilgjengelige.
-At kringkastningsavgiften faller bort pga. propaganda-avsløringer, og A pressens rottereir også ramler fra hverandre.
-At DLD blir puttet i en skuff.
-At vi melder oss ut av EØS og inngår en allianse med Island, Sverige og Finland. Muligvis også Grønnland, Alaska og Nordrussland.
-At myndighetspersoner som totalitært forfører til krigshandlinger blir straffet.
-Dødsstraff og tortur blir forbudt over hele verden.
-Forskjellen mellom fattig og rik blir bedre utjevnet.
-Landbaserte oppdrettsannlegg blir påbudt.
-Matetisk debatt gir positive resultater i dyrking, oppdrett og forbruk.
-Oppgradering i infrastruktur og vernetiltak for befolkninga.
-Gratis heroin til de narkomane og bedre løsninger for rehab og aksept for kronikere.
-6 timers dag og borgerlønn (eller negativ skatt).
- Et åpent og blomstrende debattmiljø.
-Desentralisering av makt.
-Demokratifremmende tiltak igangsettes. 
-Stimulere kunst og kreativitet i skolen og ellers i samfunnet.
-Tilegne mest mulig åpenhet i alle forvaltningsledd.
-Etiske prioriteringer vdr. forskning.
-At vi blir stadig mer levende bevisste.  

Vi blir det vi er. Bruk året godt!

<3 





  • 02.01.2012 kl.17:50 i Blogg
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke
Les mer i arkivet » Februar 2013 » Januar 2013 » Desember 2012
Norske blogger


Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits