Et klikk for deg hits

Fredsprisen, en hån mot folket.




Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av min politiske frustrasjon og vrede, så lufter meg bare litt her, og håper PR folka til AP regimet får det med seg.

Jeg håper virkelig at dere seigrompa Nordmenn for en gangs skyld nå får ræva opp av stresslessen, og viser litt demonstrasjonsvilje. Poller viser at rundt 80 prosent av den Norske folk er mot at EU får prisen, omtrent samme prosentandel som i Sverige. 

 Det er en hån mot de rammede i EU land, og andre rammede av EU politikken, som har måttet gå fra gård og grunn, som har opplevd sterk økning i selvmord, som går ut på gatene og protesterer og blir møtt med knallharde batonger, elektrovåpen og massearrestasjoner. 

Det er et klapp på skuldra til bankene, som har tatt ut overskuddet, og latt folket stå ribbet tilbake. Til kommersielle storkonsern uten etikk og moral. Til korrupsjon og motarbeidelse av demokrati. Rettnok var også Hitler i sin tid nominert til Fredsprisen, men han fikk den ihvertfall ikke. På mange måter kan man si at han får den idag, hans ideer som har vunnet frem, og Tyskerne er de eneste som jubler. 

Vi kunne like godt gitt prisen til Oljefondet eller Kongsberg Våpenfabrikk, eller hvorfor ikke Jens?

Monsanto?

Pandemix burde ihvertfall få den, eller en annen medisingigant som bidrar så fint mot befolkningsveksten. 

Hva i helsikke er det som gjør disse gjøkene frekke nok til å provosere så til de grader? De må jo fatte at slike som meg blir eitrende forbannet? Nei til EU er trass alt flertall.

EU har blivit et hot mot Freden.

Nå elsker jo de store gutta å dele ut medaljer til hverandre, men  ettersom Norge har mistet sin A status i å oppfylle grunnleggende menneskerettigheter for befolkningen, har prisen fått en veldig falsk smak. Det var ille nok at Obama fikk den, Jageland og co har vist at Norge ikke har verdighet å utpeke Fredsforkjempere i Alfreds Nobels ånd.

La heller Island overta utdelingen. Dette lille land har stått imot EU, og viste ekte styrke ved å kaste ut den finansielle blodsiglemafiaen, samt trakk statsministeren som var delaktig for retten.





  • 09.12.2012 kl.14:53 i Politikk
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

La oss lage våre egne valglister!



Hva om vi gjør sivilisert opprør ved å lage egne stemmeseddler ved neste valg? Alle som vil kan lage sine egne. Hvis man syns det blir komplisert kan man hente inspirasjon fra folk man synes virker klok, eller bare kopiere hva de har skrevet i sine valglister. Man printer ut og putter arket i stemmekonvolutten, alltså direktevalg på personer.


Dette ville jo være å anse som sivil ulydighet, valget kan dømmes ugiltlig, men vil tvinge frem en endring på en demokratisk fredelig måte. 

Ingen blir forespurt om du vil være bestemt for å styre landet vårt, og det er mer som en anmodning om å ta jobben om man får flest stemmer. De kan si nei, men vil føle et moralsk sterkt press til å ta ansvaret som er tiltrodd dem. Særlig de som er mest egnet, og ikke har politisk klattring til en karriære istedenfor som et kall. For å få frem du klokeste. 

Man kan velge helt fritt i alle yrkesgrupper, men må jo tenke på at de vil være lurt å samle seg om visse kandidater mange andre også vil støtte. De bør jo også være litt kjent, men mange velgere vil kanskje bli flinkere å undersøke hva de personer de velger egentlig står for, hva deres gjerninger har bært av frukter.

Jeg holder på å lage min liste her, og blir glad for flere forslag!

Kronprins Haakon

Johan Galtung

Nils Christie 

Arild Knutsen 

Jørgen Kosmo

Øystein Stray Spetalen 
  
Erling Folkvord

Lars Heldal

Ola Kristian Johansen

Mads Gilbert

Erling Borgen
 

Knur Nærum

Harald Eia


Ps. Listen er stadig under utvikling og vil oppgraderes fortløpende.  Det skal helst bli 169 representanter.

 

 

 





  • 18.06.2012 kl.21:54 i Blogg
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Dødens utfordringer




Når syklusen har kommet til sin slutt, så inntrer døden. Det noen kaller sjel, slipper taket i  den jordiske kroppen den nettopp var bundet i, og flyr videre til en ny virkelighet. Reisen videre fra der, er beskrevet i alle religioner, tolket av mennesker i alle aldre, folk som er hentet tilbake, eller har erindringer. Vår levende dimensjon ligger rett ved siden dette ande riket. Døden er bare en millimeter unna. Den rammer oss alle. Den rammer våre kjære. 

Jeg har lest og forsket litt på tema, og vil her skrive litt om hvordan jeg forstår at det vil være å dø. Jeg har også kommet til en innsikt, at våre forberedelser til døden er ganske viktige, for vår holdning til livet nå, og kanskje også for måten vi møter opp på i dødsriket.

En av mine kjæreste avdøde venner, Vanja, med sterke sjamanevner, beskrev at vi kom til en elvebredd. Fergemannen kunne ta den døde helt over, men bare en i gangen, eller man kunne velge å bli hos sine venner. Dette tolker jeg som at man kan velge å slippe unna reinkarnasjonen, men i kjærlighet og solidaritet, eller kanskje frykt?, velger man å sette seg ved vannkanten en gang til. Gjenfødelsen. 

Når man dør går det fort, sier dem. Noen ser livet sitt i baklengskino i rekordfart. Den fysisk graverte erfaring stenges ned, og den døende mister taket. Det finnes mange beskrivelser på hvordan dette oppleves. Noen opplever ingenting, det blir bare helt svart. Den første tiden etter at dødsfallet inntrer kan alltså skje som bevisstløs, og jeg trur at tiden i denne tilstanden vil variere veldig mellom person til person, og dødsårsak. Døden er kanskje bare grader. Folk som ligger i koma ligger nok mest sannsynlig i denne fasen, med eller uten et drømmeliv. 

Dernest beskriver mange at de blir møtt av lys og at tidligere avdøde kjente kommer dem i møte, på en kjærlig og god måte.  

Men det kan også være en sorg å forlate sitt liv, menneskene man elsker der. Sorgen kan gjøre overgangen vanskelig. den avdøde kan bli hos sine kjære for å lindre deres sorg, men ved å slippe taket hjelper man den avdøde å komme seg videre.

Den tidetanske dødeboka (video lengre ned i denne artikkel) sier at her vil det komme en prøvelse. Det vakre og flotte og gode vil bli fordreid og bisarrt, dine verste fantasier gjennom det vakreste. Møtet med oss selv uten filter, uten noen lindrende muligheter. Dommen vi har felt over andre som kommer i full retur. 

Gråsonen er det stadiet hvor vi bearbeider. Her er de som ikke har sluppet taket helt, de som fortsatt kommer på besøk til ikke ennå avdøde, de som sitter fast i veggene i enkelte hus, eller i naturen. Dyre-eksistens påstås også av noen å være mellom-reinkarnasjoner, eller at sjeler fra andre siden kan ta plass i dyrekropper. 

Det er litt ulike rekkefølger i ulike beskrivelser, men tiden vil sannsynligvis være helt annerledes, så det kan ha en naturlig forklaring. Kanskje flyter vi over i flere dimensjoner også. Jeg mener, hvis det er 7 eller 9 himmler, samt et dødsrike og et helvete, så er det ganske komplex infrastruktur på det stedet? Er vi samlet i en, og feks, bare i helvete til straff, eller kan deler av vår sjel faktisk komme fortere videre? Og at vi kan resirkulere våre mindre heldige sider for å gjøre oss rene nok for å kunne komme nærmere det helligste? 

En interessant teori sier at Jesus ikke sto opp til Himmelen, men steg ned i dødsriket. Påstanden traff meg litt i funderingstanken. Og kanskje det er slik det forholder seg, ved å innføre nåden, så kunne de syndige gå videre? At Jesus rett og slett gjorde noe for betingelsene for vår reinkarnasjon? 

De bokstavkristne forfekter vanligvis dødsforestillingen som at man skal bli vekket opp fra de døde, at Jesus skal vekke de til livet i sine kister, på den fastsatte dommedagen. Men dette trenger alltså ikke bety i denne virkeligheten, og dommedagen kan være vårt individuelle oppgjør med våre levde liv. Jesus møter oss i dødsriket, eller andre som har hatt gudommelig nok kraft til å hjelpe oss videre fra den andre siden.  Eller kanskje man bare har seg selv. Før eller siden vil dette store mysterium bli vist oss, men det er ingen hast. I mellomtiden må vi leve slik at vi kan dø med fred i hjertet. 

Når vi er klar for det, så velger vi vårt neste livs jordiske legeme, og ved en kvinnes besvangring stiger vi ned i et nytt menneske. Mange sier at vi vanligvis velger familien blandt våre nærmeste kjente, at familier og elskede (og fiender) følger hverandre over lengre tid. Noen påstår sågar at vi har fulgt vår flokk  fra tidenes morgen. Kanskje vi alle er besjelet.

Det tyngste med døden er vel sorgen når våre kjæreste dør. Savnet. Men i dette perspektivet er de slett ikke alltid borte, de venter på deg, i klarhet og forståelse. Man bør slippe dem, slik at de kan gi seg over i prosessen på den andre siden. Tiden arbeider for de i sorg. Men å skrive brev til den som har forlatt oss kan være en veldig fin måte å jobbe seg igjennom på. 

I mitt arbeide har jeg møtt mange barn i sorg, og blir ofte imponert over deres innebyggede ressurser til å takle tapet. Barn kan forestille seg den døde som en engel, og den forståelsen syns jeg det er fornuftig å støtte opp om. Slik vår prinsesse gjør. Det hjelper barnet med avklaring, og lar det fortsette den indre dialogen, selv om det varme fanget er borte. Jeg syns det er hjerterått å si til barn at deres forelder ligger å råttner i en kiste, og at det ikke finnes noe etter døden. Vi vet ikke om det finnes noe etter døden, og det er lov å tvile, noen håper til og med at det ikke er noe liv etter døden. Noe som egentlig kan tilsvare å dra over elven alene med fergemannen. På den andre bredden er det ikke lengre noen kontakt med hva vi var på jorden. Å gå over i altet. Og hvis det virkelig blir svart, så går vi ihvertfall tilbake til jorden med kroppen. 

Den dødes liv skinner i hukommelsen til noen hjerter, og det bør få leve videre etter behov. Så jeg skulle ønske at man sluttet å frarøve småbarn troen på et etterliv, selv om det er helt greit å fortelle at det er flere teorier, og litt om hva de går ut på. Men la barnet selv få føle seg frem til hva det tenker, og støtt dem i deres filosoferinger. 

Videre vil jeg advare om å selvdrepe seg, da det påfører pårørende spesiellt mye smerte, men også for at tiden i gråsonen vil bli vanskeligere. 

Men dødsdiften kan dukke opp, og må bearbeides. Dødsdrift blandt yngre mennesker skyldes vanligvis livsangst enlig min forståelse. Man ønsker egentlig ikke å dø, man ønsker bare at situasjonen skal endre seg. Elementet av destruksjon, å ødelegge seg selv, forinte og utslette, kan skyldes mange ting. Å meditere over at man er død kan virke frigjørende på dødsdriften, så verdt å prøve for de som sliter med det. Etter å ha forestillt seg at man er død, så skal man også forestille seg at man våkner til liv. 

Mange eldre opplever også at de blir mett av dager, fysisk forfall og smerter  kan bli tungt å bære, og man får jo også mange av sine mest elskede på den andre siden etterhvert. Dødsangsten er vanligvis liten blandt de gamle. Denne forsoning synes også å komme blandt yngre som får dødelige sykdommer.

Vi klargjøres, våre dager er talte, spørsmålet er hva vi klarer å legge i de få timene vårt lys brinner i denne dimensjonen.


...

Andre artikkler om tema;

Dødsriket (wiki)

Mario Beauregard; Near death, explained

Frank Aune; Døden og dødsprosessen 

Thanatos er dødens guddom

Slik kurerte Tommy Steine dødsangsten

 





  • 28.04.2012 kl.14:55 i Mysterier og religion
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Johan Galtung forklarer breivik i globalt perspektiv.




Det sies at man ikke blir profet i eget land, og på Johan Galtung passer den beskrivelsen bra. Mannen er fra mitt syn en utrolig vis mann, og intervjuet i Democracynow er meget bra.

Mine notater;

Hvem er breivik? Datoen relatert til terroraksjonen på King David Hotel. Breivik analyserer videre breivik som dårlig politisk veiledet, men ikke verre enn de norske snikskytterne som dreper i Afganistan. Denne kritikken har jo Galtung tidligere blitt sterkt kritisert for, men det er jo sant. 

Afganistan er et veldig desentralisert land. Galtung mener det likner mest på Sveits, og begrunner hvorfor. Afganere er dessuten veldig lei av å bli innvadert. De forsvarer sitt land.

USA som ser fiender overalt, istedenfor å samarbeide for fred. 

Galtung syns det er vanskeligere å samtale med ledelsen i USA enn Taliban.  

Dissekrerer USAs elite.

Colombia

Logevirksomheten sannsynligvis viktig for breivik. Mange sympatisører der, men lite kjent blandt "folk flest". 

Svikeren, breivik et motsvar til de som kjemper for Taliban i Afganistan.

Stieg Larsson har forutsett denne type terrorist i våre omgivelser. Hva feiler det vår kultur som har gitt oss noe slikt som breivik?

Forskjell mellom Islam og vår kristendom. Betydningen for vårt perspektiv. Vår åndelige tomhet. 

Situasjonen i Syria. Kritiserer FNs håndtering, demokratisk tvangsinnføring vil gi en uholdbar situasjon for borgerne. Det må ligge en løsning i bunnen. Folk gir ikke opp sine våpen uten at det finnes en løsning. De slåss for sine liv.

Galtung er entusiastisk til Occupy bevegelsen. Et opprør mot den korrupte eliten. Lederløs, med mål å heve bevisstheten. Amerikanere på sitt ypperste. Han vil se Obama snakke med dem. Han har ikke sett noen ledere snakke med dem.

Imperium er ikke bare snakk om militær styrke, det er også økonomisk og kulturell styrke. Eliten er skjult i amerika (men ikke i Columbia). 

Det er fullt mulig å oppnå varig og trygg fred, men da må den amerikanske eliten begynne å lytte. Dialogens viktighet, alle har noe vettig å si, løft vettet opp og la det bli rådende politikk. USA og den amerikanske eliten kan gjøre det, og slutte med sitt tåpelige spill. 

Amerika blomstrer nedenfra, men facisme på toppen (bankene og politikerne) er et hovedproblem.

 




Galtungs side; http://www.transcend.org/tms/2012/04/johan-galtung-reflects-on-norwegian-massacre-afghan-war-part-1-video-of-the-week/

http://www.democracynow.org/blog/2012/4/17/part_2_father_of_peace_studies_johan_galtung_on_occupy_wall_street_failed_un_response_in_syria 



 





  • 23.04.2012 kl.23:53 i Blogg
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Gir undertrykking av guttenaturen mer vold?



På en SFO hadde man laget et puterom. Noen av de nye førsteklassingene elsket det rommet. Personalet måtte være påpasselige i den første tiden. Noen av barna ville bare bygge hytte eller slappe av, mens andre ville måle sine krefter. Man repeterte regler; Ingen kvælertak, ingen ballespark, ingen skulle få vondt. Det var mest gutter som likte å leke bryting, men også noen jenter kastet seg ivrig ut i leken. Det kunne skje uhell slik at noen fikk litt vondt, mange reagerte med sinne, og ville ta tilbake slik at den ansvarlige for smerten skulle hevnes der og da, men dette ble tatt tak i av de voksne. Barna oppdaget fort at det var uhell om de fikk vondt i leken, og klarte etter kort tid å regulere sine følelser bedre. Det ble ærlige kamper i vennskap. Etterhvert ble det sjeldnere brytelek og mer bygging av putehytter, personalet trengte nesten aldri gå inn med veiledning, og barna repeterte reglene til hverandre om noen gikk for langt. 


Denne type lek kan man ofte observere i guttemiljø, en far som bryter litt med barnet sitt, gutter som bøller litt med sine venner uten sinne. Man ser det også blandt dyr, lekeslåssing og måling av krefter, som trening for å overleve i en barsk natur.

Men så kom nye pedagogiske regler. For å forebygge mobbing skulle all lekeslåssing forbys, da ekspertene mente at de voksne ikke alltid kunne klare å skille mellom lek og alvor. Puterommet ble stengt. Nå var regelen "Hender og føtter for seg selv!". Barna skulle helst ikke røre hverandre overhode. Noen klarte det godt, mens de mer fysisk agerende slet mer. Uroen i kroppen kunne føre til at de mistet impulskontrollen. Det ble fristende å stikke frem en snubblefot, dytte litt hardere, ble det slåssing så var det alltid alvor. Og ingen forståelse for hvor grensene gikk, når de ble for hardhente.

Vi ser mer slåssing i skolegården, og den er av alvorligere karakter. Vi ser at noen av guttene får ut sin aggression og fysiske styrke på mer uheldig måte. Vi har kvelertak og slåing/kasting med redskaper. 

I festkulturen kunne man tidligere observere at det ofte var slåssing på utsiden av lokalet. Noen slåss, noen danset, begge deler var effektivt for å få ut overskudd. Det ble nesten aldri skader. Begge slåsshanene var med på leken, og gikk ikke over grensene. Etter kampen var de enige igjen, og fortsatt gode venner.

Men idag forekommer dette nesten ikke lengre, det brukes ikke tørre never men kniv hvis det først blir en konflikt. Kniven er ikke lengre et redskap, men et våpen.

Idag er den fysiske styrken kun tillatt å bruke i sportsammenheng, men også i sport ser vi utglidning til mer vold, særlig på fotballbanen. Barna har ikke lært de fysiske grensene til hverandre, men kommer i kampberedskap, og skjuler også volden i skitne triks. Harde taklinger blir kanskje straffet av fotballdommeren, om han ser det, men da er barnet "unnskyldt" fordi det skjedde i kampens hete. 

Den sterkestes rett er primitiv, men det ligger likevel i menneskets natur å måle sine krefter mot andre. Noen fysisk, andre psykisk. Dagens tabutisering av lekeslåssing fører til at barna ikke lærer hvor grensene går, det er nulltoleranse mot å hevde seg fysisk, og har de ikke mental nok styrke så når de ikke opp. 

Et annet moment er at de ikke lærer seg forsvar. Å kunne stå opp mot et overfall. Blandt jenter har det vært mindre slåsskultur, snille jenter slår aldri... Jenter er ofte mindre fysisk utagerende, men kan trenge å lære seg fysisk grensesetting også. Mange av mine venninner har uttalt at de ved voldtekter ble paralyserte, de kjempet ikke mot, de turte ikke engang si nei eller rope høgt. Ved å lære opp våre barn at fysisk forsvar aldri er akseptabelt gjør vi dem alltså en stor bjørnetjeneste, og ødelegger for forsvarsinstinktet. Det er noe å tenke på.


 





  • 09.04.2012 kl.14:11 i Blogg
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Erna Solberg setter prisen på verdiløse mennesker.



Menneskeretten er at når man har blitt født til jorden så har man en rett til å kunne forsørge seg selv av jorden. I en påtvungen samfunnskontrakt har vi gitt bort vår andel av felleseiet mot at et menneskevennelig system skal erstatte det. Men vi kan prinsippiellt ta tilbake vår naturrett, hvis staten ikke opprettholder sin del av avtalen er det faktisk viktig at vi gjør opprør.


Vårt system trenger tydeligvis tapere. Desto flere på topp, desto flere dypere i rennestenen. Toppolitikeren som forgriper seg får en bot og noen måneder i fangehullet, før han støttes tilbake til sitt liv. Offeret får mentale skader som gjør at han/hun tagger FUCK YOU i nattemørkeret, ruser seg ved anledning for å få unna smerten, selvskader seg eller bare ser allment sjuk ut... Hjelper ikke å være utenfor arbeidslivet, men hun eller han klarer ikke. 

Eller bare "lat". Utbrendt etter en barndom i fullt stress 24/7, tillært hjelpesløs og lav selvfølelse. Kanskje i en vanskelig livssituasjon, omsorg for barn eller syke slektinger som gjør det vanskelig eller umulig å ta en jobb. Dagens arbeidsliv er knallhardt, og det finnes ikke engang tilrettelagte arbeidsplasser for de som ønsker å jobbe. 

I et livsløp er det mange som i kortere eller lengre perioder ikke har krefter nok til å yte sitt maksimale, men de har uansett emosjonell verdi. Det er ikke alltid mulig å oppdrive en diagnose i en krise, inntill nylig var det ikke sykemeldingsårsak å feks. være i sorg, dette ble endret etter Utøya, men det er også andre ting som kan få folk å skli inn i en situasjon hvor et arbeid ikke synes overkommelig å mestre. Mange steder er det dessuten ikke arbeidsplasser, alternativet er å flytte til en storby, men med en CV med huller eller andre faktorer kan det likevel være umulig. 

Karin Andersen skriver " Det ropes på mer tvang og mer fattigdom. Alt er ved det gamle. Finnes det en eneste arbeidsgiver som får mer lyst til å tilby disse menneskene en jobb etter at toppolitikere og andre synsere har hugget bumerket ?latsabb? inn i CVen deres med øks? "

Erna representerer de som er veldtilpassede, de som har visst å sno seg, fulle av ærefrykt for sin egen fortreffelighet. Som tunge av bestikkelser og gull spiller monopol og Gud med våre sjebner. 

Svar; Du er verdt 70 kroner dagen...

Oppdatering;
Bra kronikk i Dagbladet; De skamløse
Et "demokrati " hvor det stinkende rike flertallet bestemmer at mindretallet vær så god får klare seg med 70 kroner dagen, er etter mitt syn ikke verdt å respektere. 

 





  • 08.04.2012 kl.22:21 i Politikk
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Mistenkelig stille om kontroversielle ministerpost-rokkeringer

Storbergets avgang var tåredryppende, men omrokkeringen i ministerpostene dette medførte har fått lite eller ingen oppmerksomhet. I dagens VG ser vi feks. at det først og fremst er Breivik. Til trass om pedagogisk anlagte og pårørendes bønn om å ikke gi så mye oppmerksomhet til han, fyller tabloiden opp med absolutt alt av seansen. Så kommer voldtektsaker. Så litt glade og søte nyheter, og så smånotisene og sporten.. Men ikke engang i smånotisene finner jeg noe om utnevnelsen av Grete Faremo til justisminister, eller Espen Barth Eide som ny krigsminister. 

Grete Faremo måtte som kjent gå av som justisieminister i 1996, etter avsløringer om overvåking av Berge Furre mens han satt i Lund-kommisjonen.

Lund-rapporten "avslører en omfattende overvåkning av norske kommunister, sosialister og andre personer og grupper overvåkningstjenesten anså for å representere en trussel mot rikets sikkerhet under den kalde krigen Den kritiserer flere forhold knyttet til de hemmelige tjenestene:

  • Det tette samarbeidet mellom overvåkningstjenesten og Det Norske Arbeiderpartiet
  • Instruksstridig registrering
  • Registrering på bakgrunn av gamle forestillinger
  • Uklare myndighetsforhold

 Selv om det i et vedlegg diskuteres rundt forholdet mellom overvåkningstjenestens virke og menneskerettighetene, er rammeverket som sådan ikke tema for rapporten."

Man syns det er litt rart at en justisieminster som må avgå kan få ny ministerpost i utgangspunktet? Men hun har jo vært forsvarsminister, eller krigsminister, ettersom Norge ligger i angripskrig mot Afganistan, og nettopp har avsluttet et raid i Libya.

Espen Barth-Eide får stillingen som ny krigsminister. Han var i vinden for under et år siden, etter Wikileaksavsløringer. Amerikanerne skal ha ment at Eide som en mektig og nyttig støttespiller for sine interesser i Utenriksdepartementet. De noterte også at Eide var en mann som satte sine egne interesser framfor den norske statens. Svenskene ble rundlurt av Norge med denne mannen i spissen, og kritikken fra vår nabo var ikke nådig.

H
vordan kan det ha seg at disse utnevnelsene ikke ble debattert?






  • 27.02.2012 kl.19:26 i Blogg
  • 2 kommentarer
  • Permalenke

Strøtanker

Velferden bygges ned, ytringsfriheten strammes, at buret er av gull hjelper egentlig ikke så mye på. Det er mange folk som faktisk har slitt veldig pga. feilslått politikk, overkjørte, forlatte i en kreftkø eller fanget av nav. Fullstendig styrt på alle nivå, hele tiden med frykten for tilfeldige endringer i helene, innstramminger, skruen strammes. 

Vi har mat nok, men den er ikke særlig sunn. Det eksprimenteres med menneskegener i ku og korn, biene dør, vi blir kvalm.

Norge leder selvmordsstatistikk og har vunnet gullsprøyten de siste 20 år eller så, så hva er det med den psykiske helsen? 

Men vi har jo penger på bok. Vi bygger veier i Tyskland og tilrettelegger for billig og miljøvennelig strøm i Europa, mens vi selv skal betale 100 kroner literen for å kunne komme oss på arbeidet. 

Vi flytter papirer og klipper hår og legger ned distriktet. 

Forvaltningen av vårt elskede Norge er verdt å ta en kritisk analyse på, og vi venter spent på at den fjerde statsmakt skal begynne.





  • 14.02.2012 kl.18:43 i Blogg
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Jødehat i historisk perspektiv

 

Jødehatet i kristendommen kan spores til Jesusdrapet, og jødene fikk skylda, som avslørte han, og dolket han i ryggen. Jødene ble bla. på bilder fremstillt som stygge på alle maleri som illustrerte bibelhistorien. Det var middelalderens holdningsskapende propaganda. Fra Vatikan eliten. Det var helt vanlig å være negativ til jødene, da det var noe folket hørte negativt omtalt i kristendommen, i det prestene talte. Gårsdagens PK. Det varierte jo litt fra sted til sted da. Som tidligere nevnt var også jødene ofte handelsfolk, noe som ikke bestandig gjorde de så populære. Hvis folket følte seg lurt av en jøde, så bekreftet det kristendommens sannhet om jødene. 

Og så kom bankvesenet, som jødene også var involverte i. De fikk jo ikke eie jord, men de kunne overleve ved slike metoder. Og noen ble svært velstående. Konger og kristenelite kunne jo ikke overse de rike, så de mest vellykkede kunne likevel bli tatt godt inn i varmen. Også i Norge slapp man inn de rike jødene.
At de ble lei av å ikke være ønsket som prinsipp, kan man jo forstå. Omtrent som romanifolket har det fortsatt idag. Det vokste frem en bevegelse som ønsket å ta Palestina tilbake. De ble datidens ekstremister, og sto for ganske mange terroraksjoner. Noe som ikke gjorde de mer populære akkurat. Det ble legitimt å være skeptisk til jødene, for de var potensielle terrorister. Og den offisielle forklaringen på at man deporterte jødene til arbeidsleirerne var at de var sett på som farlige. Det var først og fremst menn som ble sendt i disse leirene først, de potensielle frigjøringssoldatene. 

Etter krigen snudde synet på jødene 180 grader, spesiellt for de kristne. Holocausthistoriene gjorde sterke inntrykk, presteskapet forandret ordlyd i sine prekener, og mediene satte inn full PR.  





  • 29.01.2012 kl.16:26 i Historiske skråblikk
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Pippilottas nyttårstale




På personlig nivå var 2011 kanskje mitt beste år noensinne. Man er så heldig når man har sine livs elskede i nærheten, med kjærlige og utviklende relasjoner, og psykologisk modenhet nok til å virkelig verdsette livets velsigvelser hver eneste dag.

Verdens utvikling derimot, har bekymret meg.  Bloggvirksomheten viser noen av tema som har opptatt meg, men enda mer har jeg "arbeidet" i debattforum. Offentlige men personlige diskusjoner om veldig mange ulike ting. Politisk og på menneskelig nivå. Jeg har lært veldig mye om meg selv og verden, og kanskje litt mer om andre også. Det går mer og mer opp for meg hvor omfattende betydning vår tankeverden er, den tankeverden som gjenspeiles konkret i debattene.

Aldri før har  flere mennesker deltatt i den offentlige diskursen, internett er et kvantesprang på linje med oppfinnelsen av ilden for menneskeheten. Fakta ligger bare et tastetrykk unna, men kan være vanskelig å finne tak i likevel, da det er gjemt inn imellom utrolig mye annet rart. Løgner, propaganda, psykiske lidelser, politisk fanatisme i alle retninger, humor, djevelens advokater som provoserer til å tenke selv, bilder og filmer og musikk. 

Vandringen på internettets landevei har mange feller og omveier. Men etter en stunds trening synes de fleste å blir mer trenet i kritisk analyse og kildeundersøkelse. Mens andre dessverre kan forville seg i området, og vi ser iblandt eksempler på hvor det har gått veldig galt.

Fortsatt er det mainstream-media som har hovedmakt på hva indoktrineringen skal gå på. Og en viss dreining i mer positiv utviklingsprosess for den generelle befolkningen er kanskje ikke å komme ifra må utføres. Men et høyt utdannet folk vil ikke like å bli ført systematisk bak lyset. Særlig ikke når det ikke synes å ligge noen gode intensjoner bak.

Mange unge mennesker er oppvokst med internett, og de unge skal være litt ekstra kritisk revolusjonære. Det er trass alt de unge som etterhvert skal overta alt dette. Når de ser så mye ødeleggelser og problemer så er det positivt at de prøver å få til en endring. Noen av de eldre har også holdt seg våkne, og setter neste generasjoners betingelser høyere enn å hvile på laurbærene av å stjele fra de.  Både penger og miljø. Og sosiale nettverksverdier. 
 
Vi står midt opp i en revolusjon, men vi ser det ikke selv, for det er for nært. Kaos og forvirring er vondt og vanskelig. Men vi må ikke la svartsynet vokse seg for stort til å tape fremtidens mål for øye. Den nye tiden kommer, og det er nå vi avgjører hvordan den blir.

Vi må ikke la oss slavebinde mer nå, prosessen skal snu, og mennesket skal være fritt. Vi kan ikke godta en stasistat, men forlanger åpenhet. Vi forlanger at folkets beste argumenter blir sett og hørt. Og at inkompetente korrupte ledere blir stilt til doms for sine gjerninger.

Det eneste man kan gjøre er å være et godt forebilde. Men på en gjennomtenkt måte. Å være et godt forebilde er veldig mye å si klart og tydelig ifra.

Jeg har noen ønsker for 2012:
-At svineinfluensavaksineskandalen blir grundig gransket av en uavhengig komite.
-At breiviksaken blir gransket av en uavhengig komite.
-At folket begynner å lage egne valglister, politisk uavhengige.
-Gratis tannlege som erstattning for folketannrøkta som ødela manges tenner.
-At skattelistene forbli åpent tilgjengelige.
-At kringkastningsavgiften faller bort pga. propaganda-avsløringer, og A pressens rottereir også ramler fra hverandre.
-At DLD blir puttet i en skuff.
-At vi melder oss ut av EØS og inngår en allianse med Island, Sverige og Finland. Muligvis også Grønnland, Alaska og Nordrussland.
-At myndighetspersoner som totalitært forfører til krigshandlinger blir straffet.
-Dødsstraff og tortur blir forbudt over hele verden.
-Forskjellen mellom fattig og rik blir bedre utjevnet.
-Landbaserte oppdrettsannlegg blir påbudt.
-Matetisk debatt gir positive resultater i dyrking, oppdrett og forbruk.
-Oppgradering i infrastruktur og vernetiltak for befolkninga.
-Gratis heroin til de narkomane og bedre løsninger for rehab og aksept for kronikere.
-6 timers dag og borgerlønn (eller negativ skatt).
- Et åpent og blomstrende debattmiljø.
-Desentralisering av makt.
-Demokratifremmende tiltak igangsettes. 
-Stimulere kunst og kreativitet i skolen og ellers i samfunnet.
-Tilegne mest mulig åpenhet i alle forvaltningsledd.
-Etiske prioriteringer vdr. forskning.
-At vi blir stadig mer levende bevisste.  

Vi blir det vi er. Bruk året godt!

<3 





  • 02.01.2012 kl.17:50 i Blogg
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Bønnens rolle i bevisstgjøringsarbeidet




Bønn er minimum et møte med oss selv.

Vi med kristen bakgrunn har Fadervår og endel andre bibelske fraser som kan hjelpe oss over kriser eller hverdagsproblemer. Før var det vanlig å ha dagens mannakorn, idag er dette erstattet med horoskopet. Men mannakornene var større visdomsord.

Å ha mantra er vanligere enn vi trur. Tankemønster som har havnet i en mousetrap i vår bearbeidelse av vår væren. Tolkning av omgivelsene, og deres intensjoner. Ofte blandet opp med projiseringer. Selvforsterkende setninger som definerer oss inn i visse roller. "Du er ikke god nok." Eller andre mer eller mindre heldige bekreftelser vi gir enkelte av stemmene i tankene og sluttningene. Som utgangspunkt for vårt møte med verden. Forventningene vi har. Vektlegging av skuffelse. Eller andre tankebakgrunner vi lager i det psykologiskfilosofiske tankerom. 

Ved meditasjon renser man via en rutine ut disse støyende og kanskje negative tankestemmene, ofte ved å kreere om andre lyder eller setninger, åpnende og frigivende. Feks AOM. Men også Fader Vår kan betegnes som rensende, og en bra grunnmal for å sjekke over om man er bevisst nok sin egen eksistens. Feks. Hva er egentlig mitt daglige brød idag? Og viser jeg takknemmelighet nok?

Bønnen har ofte elementer av yoga. Yoga har gode forskningsresultater, å samle seg fysisk og mentalt gir bedre balanse, helse og psyke. Kan gjøres på mange måter, men bør gjøres. Ritualet å se etter dagens gleder, sende gode vibber til de som trenger det, og gå igjennom sine elskede, er bra rutine  ved leggetid. Gir bedre søvn.

Bønnen er dessuten privat. En måte å få kontakt med seg selv. Bevisstgjøring og regulering på mentalhygienisk positiv måte er en prosess, men vi kan løfte hverandre ved å dele erfaring.  

OSHO fortalte meg om Moses, som gikk rundt i Guds hage. Der hørte han plutselig en mann i bønnerop, og han sa slike ting som; "Kjære høyeste av alle kokosnøtter, la meg bli en lus i ditt skjegg så jeg kan klø deg på en herlig måte..." blandet med heftige utbrudd og ekstatisk dans. Moses gikk frem til mannen og sa; "Hva er det de gjør?" Mannen kastet seg ned foran hans føtter og sa; "Jeg ber til Gud, å store Herre. Jeg vet dessverre ikke hvordan man skal gjøre det, vil de være så snill å lære meg det?" Så gjorde Moses, og forlot mannen i lydig knelende bønn, samvittighetsfullt repereterende den riktige salme. Moses gikk fornøyd derifra.

Men så slo Guds vrede over han, Gud sa; "Hvorfor tok du min elskende fra meg? Alle sitter og ramser på det samme, men denne villmannen var levende i sin kjærlighet til meg, og den lovprisningen jeg satte aller mest pris på!" Så måtte Moses gå tilbake til mannen å si at han hadde lært han feil, og at han måtte fortsette å be slik han hadde gjort før.

Det er mange måter å "be"; Å danse, å være stille, eller å handle. Eller bare la seg inspirere. Metarefleksjon på livet. Kanskje tvanghandlingspreget eller bare som bra hverdagsrutine har bønn en funksjon, og har hatt i lang tradisjon. 

Min Fadervår har ihvertfall hjulpet meg mye i sorteringsarbeidet. "Forlat oss vår skyld, som vi tilgir våre neste." 

Idag er det jo forbudt å synge "Å Gud som metter liten fugl" i barnehage og skole. Men å velsigne maten man spiser betyr mest at man blir bevisst den, reflekterer litt ekstra. Og det er slett ingen dårlig ide. 

Så er det dessuten intressant å observere litt på hvordan man kan utvikle dette hos seg selv, og faktisk fortrylle verden bare ved å endre noen rutiner hos seg selv. Dessverre er denne mekanismen lett å trigge også på lavere bevissthetsnivå, og jeg trur de fleste mennesker har gått på limpinnen. Men når man er over det å tru at siste moteklær er betingelse for lykke, så kan man lete videre. 

Bønn som selvhypnotisering er en avansert form for selvhjelp, men effektiv. Å ha et kjærlig fokus, som man sjekker inn på med jevne mellomrom, rent mentalt, er helt klart fordelakktig. I prinsippet er det ikke engang nødvendig å ha en Gud, yoga og meditasjon funker også for ateister. Og poenget er uansett ikke så mye hvem som er Gud, men hva man gjør med sitt eget liv, med Vårherres hjelp. Eller bare rent etisk-logisk. 

Jesus sa; "Hvorfor ser dere etter det levende blandt de døde?" Og det er nettopp der vi må holde fokus. Bibelen er en papirgud, Gud derimot kan man finne i sin neste, ja, til og med hos fienden! Og det er særdeles viktig å være obs på det.

Det begynner med at man må elske seg selv. Man er en del av skaperverket og verdt å elskes. Rent mentalt kan mennesker ha selvoppholdelsesdrift nok til å være uavhengig av andre mennesker. I perioder kan det være en veldig god egenskap, slik at man faktisk klarer å stå alene for noe hvis det er nødvendig.  Hjulpet av seg selv.

Harmoni smitter utover. Paralellt med den utviklingen er det viktig å selv aktivt gi det tilbake til andre trengende man ramler over på livsveien. Det er gjensidig; Man lærer å elske seg selv ved å elske andre, og man lærer å elske andre ved å elske seg selv. Det vanskeligste er ofte å våge la seg elskes av andre. 

Om man ber til faste tider, eller hele tiden, eller danser helt ekte en eneste gang i året, så kan det være likeverdig.  Men man bør be. Man kan utvikle bønnen, og dermed seg selv. 

Stadig mer våken. 

Fred ut.

Akvarellen på toppen er fra egne hender, lik gjerne mitt kunstgalleri på Facebook . 












 





  • 19.11.2011 kl.23:11 i Blogg
  • 2 kommentarer
  • Permalenke

Overfallsvoldtekter som smitteeffekt



Det er en kjent sak at avisene har unngått å omtale selvmord i avisene. I de senere år har ønsket om åpenhet endret praksis noe, men man er fortsatt varsom. Selvmord bør ikke sensjonaliseres eller på andre måter være triggende på potensielle kandidater. 

Vi som har bodd i småbygder kjenner dessverre godt til smitte-effekten. Vi bruker si at et selvmord i nærmiljøet tragisk nok vanligvis føre til at minst to til følger etter med den handlingen i nær tid. Et selvmord i nær familie gir dessuten økt risiko for flere selvdrap i den familien over generasjoner.

Å ta livet sitt har vært veldig tabu, det ble tidligere sett på som en synd mot Gud, da det var han som skulle bestemme dagen og timen. Etterhvert ønsker man større åpenhet om selvmord. Forståelsen for slike valg er økende, og debatten rundt kan kanskje også i en viss grad virke forebyggende.

Men samtidig er det en vanskelig avveining i hvor mye fokus man skal ha på dette.

Det samme fenomenet kan man finne om andre tema. Man oppdaget feks. at å reise rundt på skoler og opplyse om spiseforstyrrelser gav flere anorektikere. I psykiatriens barndom var det en vanlig kvinne-diagnose å være "hysterisk", senere har deppression og bipolaritet blitt de store diagnosene. For ikke å snakke om ADHD, eller Autisme. Man får det man ser etter... 

Avisene blir iblandt kritisert for hvilke toppnyheter de velger på sine forsider, og hvor store krigstyper de bruker. Sett i forhold til det jeg nettopp her har påpekt, vil jeg derfor påstå at viktigste årsaken av dagens overfallsvoldtektsøkning først og fremst skyldes denne enorme fokus fra mainstream. Det er der vår fokus er, de fleste tar selvfølgelig sterk avstand, frykten for å gå ut er økende, og dette eskalerer på mange måter. Men også folk som er mer eller mindre boarderlinere vil lese disse overskriftene, og for noen av dem kan det få form som tvangstanker. 

Videre; Norge har visstnok europas dårligste asylannlegg. Og innskjerpinger på hvem som får opphold. For de unge menn fra krig og elendighet satt i store interneringsleire uten noen form for hjelp og støtte, er det lett å forestille seg at det ikke er bra for deres psyke. De frykter kanskje for hjemsendelse, er det amputering av kroppsdeler, fengsling i årevis i helt andre fasiliteter enn her, eller dødsdom som venter dem?

For den desperate mannen som frykter hjemsendelse kan en ny type logikk slå rot. Ved en overfallsvoldtektsdom er straffen 3-5 år i fine norske fengsler, med opplæringsrettigheter på skolebenken, og penger hjem til den fattige familien. I en syk verden kan noen konklusjoener bli syke. 

Gentlemenadferd er dessverre ikke fult utviklet hos alle menn i noen kulturer, men når visse grupper er overrepresentert i avisenes headlinere, farger det leserens holdninger. At overfallsvoldtekter er promiller av alle voldtekter som skjer, levnes ingen opplysning om. Visst, vi forstår at det er grusomt å bli voldtatt uansett, men i overfallsvoldtekter får ihvertfall offeret full troverdighet. Selv om det også der er rapportert om falske anmeldelser. 

Problemstillingen er også aktuell i breiviksaken, der PST sier; Spektakulære voldshandlinger som får bred mediedekning kan medføre etterfølgende handlinger som likner på eller er inspirert av disse. PST vurderer at det fortsatt er mulig at enkeltpersoner som er inspirert av terrorhandlingene kan søke å gjennomføre voldshandlinger.

Her er medias rolle spesiellt betenkelig, som i dagevis trykket bilder av breivik på forsiden i heltemondur.
 

"Den fjerde statsmakt" (media) er en viktig aktør i samfunnet, og deres manglende ansvar begynner etterhvert å bli ganske omfattende. Ikke bare driver de frem mer vold og terror med sin vinkling, men de bruker mye plass på dette istedenfor på opplysning om andre viktige politiske saker. Nå har man satt inn ressursene på å kneble de som ikke kan stå frem med fullt navn i kommentarfeltene, noe som samtidig vil fjerne alle varslere og folk med meninger man ikke uten videre kan stå frem med i ethvert yrke.
Med et stadig mer bevisst publikum håper jeg bare at folk flest vil gjennomskue dette hyklerske spill.

Bildekilde; http://abpworld.wordpress.com/2011/09/08/dramatisk-okning-i-anmeldte-overfallsvoldtekter-i-oslo/




 





  • 19.11.2011 kl.17:38 i Sexuelle overgrep
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke
Stikkord:

Sviket mot distriktsnorge

Strømmen er rekorddyr, og NRK rapporterer at den koster ca 1.20 øre/kwh i Oslo. Men de nevner ikke at i Nordland, Norges største kraftfylke, er prisen 410 øre/kwh.

Den skruppuløse kraftindustrien tjener uhorvelige summer på distriktsnorge, men tar seg ikke engang råd til å grave ned ledningene i Hardanger. Forøvrig nok et eksempel på at vi ikke har demokrati i Norge. Og hvorfor skal forbruker betale denne regningen? For det første bruker oljeindustrien enormt av våre felles naturressurser og er meget kraftkrevende, og de burde jammen betale kompensasjon til oss, istedenfor å laste regningen over på oss! Og statsnett skal for et minimum ha lik pris for hele befolkningen, og hvis det skal gis kompensasjon så skal det være pga. særlige behov. Som feks. Finnmarksbidraget; trass alt er det ekstra dyrt  å bo der. Men det er like dyrt i mange andre distrikter, og blir dyrere pga. at de ikke har disse støttene. Mens Oslo og omeng istedenfor har mye billigere tilbud, og samtidig feks. utbygd kollektivtransport, så hvorfor skal de ha mye billigere bensin?

Maten er dyrest og har dårligste kvalitet i Nord-Norge.

Prisene på bolig er naturlig nok høyest i hovedstaden, men på den andre siden betaler de ikke eiendomsskatt.

Kollektivtrafikken er dessuten godt utbygget rundt Oslogryta, men dyreste bensin finner man også nordpå, der det ofte ikke går buss overhode, og avstandene er lange.

Det koster ofte like mye å reise til Oslo for en nordlenning, som det koster en østlenning å ta en 14 dagers ferie i syden. Nordlenninger har dessuten ikke muligheter å velge miljøvennelig og billig reise på tåg.





  • 30.10.2011 kl.17:11 i Politikk
  • Én kommentar
  • Permalenke

Hausmania, det levende sosiale mausoleum

På en av mine vandringer langs Oslos gater, fikk jeg den store gleden av å bli invitert inn på Hausmania.

Møtet med dette stedet, satte varige spor. Nytt håp til mennesket, bekreftelse på mitt eget fargesyn på verden. Mange, mange er det som tenker. Og som skaper. Ungdommelig mot og ureddhet, levende mennesker, levende ideer satt ut i praksis, overalt. Ikke en vegg var uten dekor.

Utenfor huset står en grafittimalt UFO. Egentlig er det nok en dykkerklokke, men det likner nøyaktig på et ekte romskip. Her har nok noen utenomjordiske parkert.

Grafittien sprer seg litt utover kvartalet, men bare UFOen og selve bygget er fulltagget. Det ligger mange år med tagging utenpå det gamle murbygget. Opprinnelig brukt til kontorer og produksjon.

Finkulturens motstykke. Rebellens uforfinede og råe kunst. Uttrykk fra folk som mener det, som sosialt uttryk.

Et uavhengig kulturhus. En fantastisk ide; en uavhengig institutisjon for frie kunstnere! Disipinert anarki med solid ideologisk plattform.

Man skulle på do, masse stilige kunstneriske uttrykk overalt, noen fantastisk gode malerier underveis, visdomsord, humor, sangstrofer, plakater, trapp etter trapp. En livsfarlig og enormt stor bakgårdskatt som stirrer olmt på en mens man tar trinn 44. På siste dør før toalettet står det; "Her slutter allmennamøtet".

Mens man gjør sitt fornødne leser man slike ting som; "Du er så pen idag!"

En tilfeldig liten hylle, en liten figur, en lapp.

Anarki med store bokstaver, ved siden av et Jesuskrusifiks.

Et vindu, man kikket ut i en gammeldags trivelig bakgård, tagget pent og balansert, der det sto to jordfyllte badekar med blomster i. Solsikker i den ene, munnstykker til hageslanger stukket ned i jorden i det andre.

Uendelige ganger med uendelig mange dører. Alle i ulike farger og dekor. En vakker plastblomst stukket i en dørkarm.

Trapper opp og trapper ned.

Mennesker man møter med vennelige hei, dører som holdes opp for å slippe folk forbi.

En labyrint.

Plutselig er man i Middelalderen igjen, og så ut på gaten.

Det er nesten som et sjokk, å komme ut i byens larm, etter å ha vært i Hausmanias eventyrike.

Takk! <3





  • 30.10.2011 kl.14:16 i Kunst og kultur
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Ytringsfrihet igjen

Våre forfedre kjempet frem ytringsfrihet. Det har vært en lang prosess å få den til hva vi har idag, og fortsatt er det mange områder som er i konfliktområdet mellom talefriheten og ulike reguleringer som er innført på området. Vi er feks. enige om at å true folk på livet må være forbudt, for det vil også være dødelig for ytringsfriheten. Vi må også ha sperrer for personlig trakassering. At man har rett å si noe, betyr ikke at man ikke må ta hensyn.

Det var vært vanskelig å nå ut med sin yttring frem til nylig. Avisene har plukket ut hva de vil trykke av sinte leserbrev, og journalister får instruks fra ledelsen om fokusområder. Eksperter kjøpes opp ved behov.

Men slik er det ikke i Brodins, og mange andre forum. Her slippes alle til (nesten).

Det skal vi være glade for, ettersom Wikileaks avslørte at "den fjerde statsmakt" bare er en illusjon. Internett er alltså en mulighet for oss mennesker å få kommunisere på tvers av de økonomiske og politiske makt-aktørene.

Det krever av oss. Å holde oss innenfor vettige regler, ikke ta ting for mer enn de er; ytringer.

Internett kan mobilisere. Vi ser det gang på gang. Men, vi har også oppdaget at det ikke synes å nytte så mye, ihvertfall er det motbakke (men det er jo da det går oppover).

Mainstreamedia tiet i fjorten dager om wallstreatdemoen feks. Flertallet synes fortsatt uvitende. Men det er en bevegelse, stadig flere holder seg oppdaterte ihvertfall. Ringer i vann.

Og debattering er bra, utviklende. Ytterpunkter kan også "hentes inn" ved argumentasjon. Men noen av ytterpunktene er også viktge fordi de peker på hvor galt det kan gå med dagens system osv.

Etter 11 september og 22 juli skjedde tiltak som begrenset vår frihet. Frykten er et mektig våpen, og mange folk synes villige til å gå i pene geledd til slakterbenken om de slipper å være redde. Men det er å stikke hodet i sanden. Om vi skal unngå en ny Hitler så er vi nødt å holde oss våkne.







  • 30.10.2011 kl.14:15 i demokrati og ytringsfrihet
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Dataspill om Utøya forstått som kunstverk

Det skaper reaksjoner at en ung og anonym tysktalende kunstner har laget et dataspill om Utøyatragedien. De etterlatte og folk flest reagerer med avsky. 


Mannen bak sier at det er et kunstverk. Og tar man han på ordet så må man annerkjenne at han virkelig har truffet tidsånden.

Kunstens rolle er å vekke reaksjoner, få oss å reflektere, og slik sett har dette spillet vært langt mer effektivt enn muselik på olivenglass eller Nerdrums erigerte lem. 

Man bearbeider ting på ulike måter, og her syns jeg kunstneren har åpnet opp for en viktig kommentar. Det var dessuten oppe i nyhetene at breivik hadde spillt mye voldsspill. Det blir dessuten kudos om at breivik fremstilles narraktig i spillet.

Såvidt jeg kan se tjener ikke kunstneren penger på dette. Og er anonym. Men som samfunnsreplikk har dette spillet utrettet mye debatt. Kanskje folk faktisk ikke går å se den filmen som blir laget om Utøya heller, fordi de ser det vannvittige i voldkulturens profittjag?

Jeg trur ikke vi trenger å frykte for at Utøyaspillet ligger under juletreet i å. Kanskje noen og enhver velger bort å kjøpe slike spill, uansett hvor mye ungene kan komme til å mase. 

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/10/12/student-laget-dataspill-om-utoeya


 





  • 29.10.2011 kl.21:05 i Kunst og kultur
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Nye visjoner for puppeimplantater!



Det er jo så moderne med store pupper for tiden, og silikonbuisnissen har en gullalder. Men som praktisk og feministisk anlagt ønsker jeg at plastikkteknologien skal utvikle tilbud om vinpose-implantater!

Fordelen vil være at kvinnen selv skal kunne avgjøre hvor store hennes pupper skal være til enhver tid, avhengig av hvor mye væske hun tapper i eller ut av dem. Dette vil virke frigjørende, særlig hvis man skal bedrive sport, da store pupper i slike aktiviteter kan ha en tendens til å være i veien. Så skal man springe fort kan man velge å ha puppene tomme, slik at de ikke henger og slenger. Men hvis man skal springe maraton så må man nok vurdere dette nøye. Kanskje flere bryster?


Men hvis man har kjøpt en ny og lekker topp med dyp utringning, så kan en liter eller to i implantatene få den å sitte bedre.



Hvis man skal på byen så kan det lønne seg å tappe litt medbragt i glasset, slik kan man fort tjene seg flere hundre kroner. Jeg vil også tro at menn vil finne dette lettere å tåle enn amming på cafe, og trur at jeg har mine brødre med meg i dette kravet om å selv få styre våre puppers størrelse, samt muligheter til innebyggede vanningsoaser i hverdagen.

Her kan man videre tenke seg å variere, kanskje baylis for litt kinky dager? 

Hvorvidt kroppsvarm Irish coffe vil bli populært får tiden vise. Men Margaritas kan ihvertfall leveres ganske elegant på den måten vil jeg tro. Her må nok produsenten søke etter frivillige forsøkspersoner. 

Ellers bør man kan kunne velge to ulike, dvs. separate tanker, blandevann i den ene kanskje? Men det vil nok være lite lurt å velge feks. pils kontra Jegermeister, da  vil man fort få skeiv holdning. Å sørge for å få en i hver fot vil få større verdi for oss kvinner også. 

Produsenten bør fokusere på å gjøre brystvortene mest mulig naturlig tappevennelige.. 

Bildekilder;
http://www.lattr.no/humor/pupper/
http://www.facebook.com/group.php?gid=2259046538
http://www.telegrafen.org/tag/sakte-film/
http://amme.typepad.com/fullemugger/2008/10/bryst-og-kunst.html

 





  • 24.10.2011 kl.21:07 i Humor
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Jødenes rolle i verdenshistorien




Vi skal visstnok ha dårlig samvittighet for jødene, og dermed er den jødiske nasjonalstaten Israel legitimert?

Palestinas historie er lang. Og Nebukadneser erobret Jødenes lovede land i 597 f. kr, deres tempel ble ødelagt, og de ble dømt i eksil pga. dålig oppførsel, straffen var landsflyktighet. Det bodde fortsatt jøder der,  men etter Jerusalems ødelegge i år 70 ble nesten alle spredt.

Noen jøder mener at staten Israel er en synd, fordi Gud jo fortsatt ikke har gitt de landet tilbake. Jøder som er kritisk mot staten Israel kalles ofte for selvhatende jøder av sionistiske jøder.

Jødene som emigrerte ut i Europa var skolerte, til forskjell fra nesten alle andre. De kunne både lese, skrive og regne. De ble ofte flinke i handel, og velstandsfolk. Noen steder fikk de forbud mot å drive handel. Bankvirksomhet ble den store successløsningen.

De var ikke så mange. Men i nedgangstider registrerte samfunnskritikerne at dette folkeslaget syntes å sitte veldig strategisk til. Og det oppsto "konspirasjonsteorier" mot jødene.

Sions vise protokoller er et viktig eksempel. Grundig motbevist sier internett, men enkelte påstår at alt som står der passer perfekt til faktiske forhold.

Fra grunnloven 1814, den sk. jødeparagrafen;

"Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget."

Jødene ble alltså virkelig hetset, og stadig fler jøder begynte å kjempe for å ta tilbake Palestina, også med terror.

Det spekuleres idag endel om at Holocaust er en veldig pimpet versjon av sannheten. Noen mener at de fleste døde av tyfus, ille nok, men ihvertfall ikke strategisk avrettet i de dimensjoner som offisiell historie forteller.

Strategien kan være at de kristne skulle få dårlig samvittighet for sin tidligere oppførsel, og løsningen ble å gi jødene et arabisk område (go home?).  Det synes ihvertfall rimelig klart at uten Holocaust så hadde jødene ikke fått Israel som stat. Og det kristne synet på jøder har endret seg 180 grader etter andre verdenskrig. Idag er det i mange menigheter en plikt å være Israelvenn. 

Å overlate et vestlig probem til araberne er jo sikkert enkelt. Men hadde det ikke vært mer rettferdig å gi jødene tyskland egentlig?

Etter opprettelsen av Israel har FN kommet med kritikk hvert eneste år. Men aldri sanksjon. Og Israel mottar mest i U-hjelp av alle stater i verden. Det kalles også militær støtte. Og det til trass av at de har utviklet atomvåpen uten lov.

Ledelsen i det jødiske nasjonalhjemmet er veldig langt ut på høyre side, og noen sammenlikner med Apartheidstyret som ble praktsert  i sørafrika.

Konflikten mot Islam kan spores helt tilbake til Abraham, som er felles forfar for jøder og muslimer. Når hans kone ikke ble besvangret, tillot Sarah at han fikk avkom med en den arabiske trellkvinnen Hagar. Men når Sarah fikk Isak som 70 åring, ble donorkvinnen og Ismael jaget ut av huset. Den førstfødte ble forvist.

Genetisk sett står egentlig muslimer og jøder hverandre ganske nært, om dette stemmer. På den tiden var det ikke så mange folk, så de fruktsommelige kunne spre sin DNA langt. De har bla. felles at de ikke spiser svinekjøtt, at de omskjær guttebarna, og at de holder Lørdag som helligdag.

Det er ikke å stikke under en stol at Israel er en supermakt, og visse tendenser til alvorlige samarbeidsproblemer må tas tak i.

De gode nyhetene er at det blir stadig fler bevisste jøder om denne problemstillingen også, som ikke støtter praksis.

Mennesket har felles røtter, og det er tåpelig å være slem med sin bror. Det gjelder alle veier, spørsmålet er; Hvem tar mest ansvar for søsken-relasjonen? Skal vi måle i antall drepte, eller velstand kanskje?

Awraham Burg, også kalt Israels nye profet, sier at "Israel er det misshandlede barnet som vokste opp og ble en voldelig forelder".

Hvor lenge skal vi egentlig ha dårlig samvittighet for hva jødene opplevde under krigen? 


 





  • 22.10.2011 kl.23:38 i Historiske skråblikk
  • 3 kommentarer
  • Permalenke

Hausmania, det realiserte Utopia?



På en av mine vandringer langs Oslos gater, fikk jeg den store gleden av å bli invitert inn på Hausmania.

Møtet med dette stedet, satte varige spor. Nytt håp til mennesket, bekreftelse av eget fargesyn på verden. Mange, mange er det som tenker. Og som skaper. Ungdommelig mot og ureddhet, levende mennesker, levende ideer satt ut i praksis, overalt. Ikke en vegg var uten dekor.

Utenfor huset står en grafittimalt UFO. Egentlig er det nok en dykkerklokke, men det likner nøyaktig på et ekte romskip. Her har nok noen utenomjordiske parkert...

Grafittien sprer seg litt utover kvartalet, men bare UFOen og selve bygget er fulltagget. Det ligger mange år med tagging utenpå det gamle murbygget. Opprinnelig brukt til kontorer og produksjon.

Finkulturens motstykke. Rebellens uforfinede og råe kunst. Uttrykk fra engasjerte, som levende sosialt uttryk!

Et uavhengig kulturhus. En fantastisk ide; en uavhengig institutisjon for frie kunstnere! Disipinert anarki med solid ideologisk plattform.

Man skulle feks. på do, masse stilige kunstneriske uttrykk overalt, noen fantastisk gode malerier underveis, visdomsord, humor, sangstrofer, plakater, trapp etter trapp. En livsfarlig og enormt stor bakgårdskatt som stirrer olmt på en mens man tar trinn 44. På siste dør før toalettet står det; "Her slutter allmennamøtet".

Mens man gjør sitt fornødne leser man slike ting som; "Du er så pen idag!"

En tilfeldig liten hylle, en liten figur, en lapp.

Anarki med store bokstaver, ved siden av et Jesuskrusifiks.

Et vindu, man kikket ut i en gammeldags trivelig bakgård, tagget pent og balansert, der det sto to jordfyllte badekar med blomster i. Solsikker i den ene, munnstykker til hageslanger stukket ned i jorden i det andre.

Uendelige ganger med uendelig mange dører. Alle i ulike farger og dekor. En vakker plastblomst stukket i en dørkarm.

Trapper opp og trapper ned.

Mennesker man møter med vennelige hei, dører som holdes opp for å slippe folk forbi.

En labyrint.

Plutselig er man i Middelalderen igjen, og så ut på gaten.

Det er nesten som et sjokk, å komme ut i byens larm, etter å ha vært i Hausmanias eventyrike.

Takk! <3

Hjemmesiden til Hausmania finner du her; http://hausmania.org/portal/

Bildekilde; http://www.wayfaring.info/2011/04/18/hausmania/





  • 20.10.2011 kl.22:10 i Kunst og kultur
  • 2 kommentarer
  • Permalenke
Stikkord:

Skal vi tie ihjel Breivik?

Kort tid etter Oslo tragedien kom sterke signaler på sensur av prosessen mot Breivik. Forståelig, i uken etter 22 juli var hele Norge rammet av sjokk og sorg, NRK sendte om saken absolutt hele tiden, og alle aviser var fulle av saken. Folk ble slitne.

Et mye brukt bilde av Breivik ble spesiellt kritisert;


Dette bildet fryktet noen kunne appellere til enkelte. Her har han jo inntatt en posisjon som en slags superhelt. Foreldre fryktet at barna skulle begynne å leke Breivik, og for enkelte sjeler kan kanskje et slikt bilde kunne gi positive assosiasjoner. Folk begynte å kreve at avisene skulle slutte å trykke bilder av han, og snudde til og med avisene i utsalgene.

Det er helt greit at folk fikk nok, og de ble litt sivilt ulydige for å slippe å møte synet av denne personen.

Men når kravene om at hans sak i retten skulle sensureres ble jeg betenkt. En rettstat prøves spesiellt i situasjoner som dette, og man bør derfor ikke lage egne regler bare fordi det er en ekstra ordinær situasjon. Mange spørsmål er naturlig, og folket har rett på å kunne få opplysning.

Selvsagt må vi ta hensyn til offerene, men i alle andre traumasituasjoner er åpenhet å anbefale. Vi må snakke problematiske erfaringer ihjel. Hvis man prøver å tie ihjel vanskelige ting så har de en lei tendens til å bli verre og utvikle seg i uheldige retninger. Derfor er et bra grunnleggende prinsipp å snakke mest mulig åpent ut ved behov.

Vanligvis kommer den sorte humoren fort i omløp på FB statuser og på folkemunne kort tid etter ulike tragedier. Men merkelig nok var det ikke noe slikt å spore i denne saken. Det betyr ikke at det ikke forekom, men folk la stor demper på seg. For noen er det naturlig å bruke svart humor, sarkasme og satire for å bearbeide grusomme ting. Og det vil også komme om Breivik-tragedien.

Det ble også satt igang ulike "mobbeprosjekt" i befolkningen for å takle dette. Statsministeren selv gikk jo ut å sa at mannen var ond. Og visst er det ondt å drepe noen. Men kanskje statsministeren burde reflektere over sine egne blodige hender også.

Johan Galtungs sammenlikning av Breivik og Norske soldaters oppdrag i Afganistan, der norske snikskyttere dreper med kaldt blod dreper det de kaller Taliban, er en vektig kritikk. Og motstanden mot regjeringens iver både i Afganistan og Libya er stor i folket, til trass av ensidig media. Propagandaen er vel nødvendig for å legitimere at vår stat angriper fremmede land, men ettersom stadig fler har avslørt makt og propaganda-apparatet, er det en farlig vei å gå. Til sammen har  våre styrker og allerte drept adskillig flere uskyldige sivile enn Breivik.

Statsmnisteren uttalte at vi skulle møte dette med mer åpenet og demokrati, men overlater til PST å granske seg selv. 

Og avisene stenger kommentarfeltene.

Øverste illustrasjonsfoto er fotomanipulert av en venn.

 


 

Breivik svart humor statsmnsteren Galtung




  • 29.09.2011 kl.18:03 i Breiviksaken
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Dagsrevyens konspirasjonsinnslag 16 september -11



Jeg satte lørdagsvinen litt i vranghalsen når innslaget om Hans Gaarders foredrag om ulike forhold rundt 11 september kom på skjermen. At NRK og Dagsrevyen er kjøpt og betalt, og har sviktet sin etiske plikt til sannhetssøkning og kritisk journalistikk totalt, har jeg visst lengre enn langt. Men dette var eksepsjonellt puttet og klippet til en holdningsskapende utløser for det nye fiendebildet; konspirasjonsteorier.

Disse teoriene som forårsaket Holocaust, enlig journalisten, og intervju med en overlevende derifra. Det manglet bare litt titanic musikk. Propagandaeffektene synes å være inspirert av NLP for tiden?

Alle vet at det foregår sammensvergelse over en lav sko over det meste av kloden. Sannsynligvis utenfor også. Noen gale vitenskapsmenn har til og med fått lov å bombe vår egen måne...

Men andre er systematisk antiskeptikere. Å forsvare systemet skyldes nok vanligvis frykt da. Frykten for endring. Men i saker som dette så er det enlig min mening bevisst løgn med folkehesa som insats. Og på våre yngste også... Det samme så vi i vaksineskandalen. Og i den vaksineskandalen som foregår idag hører vi en fullstendig tystnad (HPV vaksinen)...

Å være opptatt av menneskers betingelser er viktig, og da må man tillate at folk tenker i ulike baner, uten at man fiendeforklarer dem. Inkludering og toleranse i praksis. Og DER har Dagsrevyen en oppgave!

Nyhetsspeilet har jo lenge blitt omtalt udelt negativt i lange tider. Vi såg kopplinger i vaksineskandalen til Nyhetsspeilet også da. Nyhetsspeilet er visst blitt forumet for en viss gruppe mennesker. Og alle der trur på aliens og chemitrails... (Ironisk)

Når det gjelder chemitrails, forresten, så trur jeg at det er en kontrakonspirasjon for å dekke over at flybensin er farlig. Det er ikke puttet noe spesielt skadelig i det, men det er skadelig. Så min sannhetssøking på ulike teorier om saken fikk meg å få den forståelsen.

Jeg registrerer utspekulert NLP over mainstream-media, også i andre leirer, men den demokratiske offentlige har et særlig ansvar for å formiddle meg uavhengige kvalitetsnyheter. Jeg betaler licens for det, og det står i kontrakten. Når det kommer slikt møl i beste lørdagskosen så reagerer jeg kraftig. Å henge ut en mann, som trass alt kildehenviser til sine påstander/spørsmål/hypoteser, og til og med trekke paraleller til holocaust ble veldig kvalmt.

Et annet ord for konspirasjonsteoretikere er sannetssøkere. Idag foregår tydeligvis en kampanje mot kritisk tenkende som ikke slår seg til ro med visse offisielle forklaringer.

Dette er noe som skjer i menneskets utvikling, bevisstgjøring, der gamle ideer blir stadig mer desperate på å slå ned det nye som vil frem. Søken. Det levende menneske er et tenkende menneske. Når det er grunn til å spørre så bør man spørre. Nyskjerrighet.

Når eksperten Terje Emberland uttaler at konspirasjonsteoretikere kan være farlige og er mer tilbøyelige til å bruke vold, blir jeg nesten rystet. Ikke bare har han stemplet en hel gruppe og et meningsunivers som ondt og farlig, men han kan også trigge feil personer uheldig.

Metodene NRK har brukt under opptaket og redigeringer er også skremmende hvis det er sik Hans Gaarder beskriver her; Nyhetsspeilet. Kommentarene er det viktigste i den linken.

Og nå kommer sporten.

 

 





  • 18.09.2011 kl.20:04 i demokrati og ytringsfrihet
  • 6 kommentarer
  • Permalenke

Når lovens lange arm er en voldelig sadist



"Politi er offentlige myndigheter som skal håndheve og opprettholde lov og orden og bekjempe kriminalitet. Betegnelsen ble tatt i bruk i Frankrike på 1700-tallet, og er avledet fra det greske ordet politeia, som betyr «borgerskap». Politiet har som regel monopol på bruk av makt (vold) mot statens innbyggere, dog i rettsstater underlagt lovgivning og juridisk kontroll." (alt i hermetegn er sitat fra wiki med henvisning i det uthevede begrepet)

"En Rettsstat er en stat som både er bundet og begrenset av rettsregler; en rettsstat kan ikke handle slik den selv finner for godt eller på alle områder de synes den kunne handle. Det var den franske opplysningstidsfilosofen Charles Montesquieu som unnfanget maktfordelingsprinsippet, en samfunnsmodell som deler statsmakten i tre uavhengige grener: den lovgivende makt, den utøvende makt og den dømmende makt. Grenenes oppgaver skulle blant annet bestå i å føre kontroll med hverandre, slik at én gren ikke skulle kunne overskride sin myndighet uten å bli stilt ansvarlig av en av de andre grener. Gjennom dette mente Montesquieu at man ville oppnå balanse mellom statsmakten. Rettsstaten bygger også på John Lockes folkesuverenitetsprinsipp. I et demokrati blir den lovgivende makt valgt av folket. Den lovgivende makt setter igjen skranker for hva den dømmende makt kan foreta seg, og gjennom parlamentarismen har folket dessuten kontroll over den utøvende makt. På denne måten er i prinsippet folkets suverenitet ivaretatt i hele den rettsstatlige modell.

I tillegg er ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet fundamentale forutsetninger for rettsstatens eksistens."

Sammenliknet med en "politistat  ;er en stat (land) der politiet og eller militærvesenet kan gripe inn mot statens innbyggere med anholdelser, ransakinger og avhør uten bestemt lovhjemmel, og hvor myndighetene kan fengsle personer i ubegrenset tid uten rettergang eller dom.

Politistat er det motsatte av rettstat, og er vanlig i diktaturer. En politistat faller ofte sammen innenfra når politiet og det militære ikke lengre er lojale mot makthaverne. For å hindre at man får en politistat har man i demokratier innført maktfordelingsprinsippet, hvor makten fordeles mellom den lovgivende makt, den dømmende makt, og den utøvende makt.

Etter 11. september 2001 har det i flere stater blitt innført regler og lover som er typiske for politistater, for å beskytte seg mot terrorisme. Dette går på bekostning av rettsikkerheten til folket.

En av de mest kjente politistater var Tyskland under Adolf Hitlers regime."

Følgende film kan virke noe lang, men jeg anbefaler sterkt at man tar seg tid likevel. Den er kvalmende, så se så lenge du orker, men Chapter 3 fra ca 49 min. er særlig verdt å få med seg etter min mening.

Denne filmen viser amerikanske offer for politivold. I Norge er heldigvis slike overgrep sannsynligvis langt sjeldnere, men det skjer også her.

Amnesty; I 1999 fikk SEFO (tidligere Spesialenheten for politisaker) inn 656 anmeldelser. I 45 av sakene foreslo SEFO reaksjoner mot de anklagede polititjenestemennene. Blant reaksjonene var det imidlertid kun tre tiltaler, resten var 13 påtaleunnlatelser og 29 forelegg. Av 126 anmeldelser om vold eller ulovlig maktanvendelse foreslo SEFO ingen tiltaler, kun én påtaleunnlatelse og fire forelegg.

"Politivold; Første halvår 2008 behandlet Spesialenheten for politisaker 485 saker og i 3 prosent av tilfellene førte anmeldelsen til påtaleavgjørelsene slik som forelegg, siktelse, tilståelsesdom eller tiltale. En del saker ble ikke avgjort ved spesialenheten, men gikk til administrativ vurdering hos politimester eller sjef for særorgan. Dette skjedde i 19 tilfeller. Blant de som klager på behandling av saken var det kun tre som nådde frem, av 74 klager på Spesialenhetens avgjørelser ble disse opprettholdt i 71 saker."

Noen saker fra Norge;

  • Tonny Askevold ble 1. april 1990 pågrepet av en beruset politimann i en av garasjene under en boligblokk på Gullhaugfeltet i Bærums Verk. Politimannen festet et grep rundt halsen på Askevold, og holdt det i rundt 10 minutter i henhold til egen forklaring.
  • Demonstrasjoner mot Irak-krigen 23. mars 2003 ender i regelrett gateslag og politiet får senere kraftig kritikk av Amnesty International i Norge for sin voldsbruk.
  • Tómasz Wacko døde av kvelning 5. juni 2003 i hagen utenfor sitt hus på Mysen etter at politiet tok halsgrep på ham etter påstått husbråk. Politimannen ble tiltalt for uaktsomt drap, men ble senere frikjent av tingretten på grunn av nødverge.
  • Robert Michael Aconcha-Kohn ble 8. oktober 2004 bragt til Oslo legevakt etter å ha blitt pågrepet på hospitset Ansgar hotell i Oslo. Han ble før arrestasjonen beskrevet som rabiat, psykotisk og vanskelig å håndtere. Politiet valgte da å tre på mannen en anorakkhette for å hindre han i å spytte. Ved ankomst hos legevakten ble det påvist at vedkommende var død.
  • Eugene Ejike Obiora ble 7. september 2006 pågrepet da han klaget på et avslag på søknad om sosialhjelp og rettet trusler mot personalet på sosialkontoret. Politi ble tilkalt og under uklare omstendigheter omkom Obiora. Den rettsmedisinske rapporten sier at Obiora fikk strupehodet knust noe som kan ha ført til kvelning.
  • Sophia Baidoo ble 12. oktober 1999 utsatt for fysisk vold og sjikane fra den samme politibetjenten som senere var involvert i hendelsen som førte til Eugene Ejike Obioras død i 2006. Politimannen ble tiltalt for å utvist utilbørlig opptreden, men frikjent i retten."

Spesialenheten har nylig advart mot stadig mer overgep fra polititjenestemenn.

Visst trenger vi et politi, men vi må også være observante på at det finnes endel råttne epler også i den kurven. Totalt mottok Spesialenheten for politisaker i fjor 904 anmeldelser, hvorav 101 endte med påtale. Av disse endte 26 med forelegg, 8 med siktelse, 64 med tiltalebeslutning og 3 saker fikk påtaleunnlatelse.

Ti av de mest alvorlige anmeldelsene ble henlagt (siden 2005) , og bør gi grunn til bekymring. Tor Erling Staff sier;

- Av 16 saker som Spesialenheten har etterforsket, er det foreløpig ikke ett eneste tilfelle hvor en polititjenestemann har måttet stå til ansvar. Jeg finner det svært oppsiktsvekkende. Vi snakker ikke om noen tulleanmeldelser, men om de alvorligste politisakene hvor mennesker har mistet livet. Jeg registrerer også at henleggelsene ikke overprøves når de klages oppover i påtalemyndigheten. Det ser ut til at Spesialenheten har dørnøkkel rett inn i statsadvokatens og riksadvokatens hjertekammer, og at samme beskyttelsesinstinkt overfor politifolk er å finne der.

Når vår samfunnsorden dessuten dreier stadig mer over mot en politistat må vi beregne at problemet vil være økende. Rettferdighet og rettssikkerhet må vi aldri ta for gitt, selv ikke i Norge.

 Bildekilde





  • 15.09.2011 kl.21:40 i demokrati og ytringsfrihet
  • Én kommentar
  • Permalenke
Stikkord:

I-Doser, alle rusmiddler legalisert over internett?



Jeg kom over fenomenet for noen år siden, da tenåringene i huset plutselig endret PC rutinene. Plutselig kunne de ligge i dyp meditativ tilstand på gutterommet, med dempet lys og headsettet klistret til hodet.

Jeg ble jo skeptisk, og måtte prøve selv om dette kunne være noe farlig. Trass alt presenteres det i dopsjanger, man tilbys alt fra heroin til peyoterus, men også ting som kan øke prestasjoner eller humør.

I doser er høyfrekente lyder som sendes til hjernen,  og som endrer hjernebølgene i en kortere periode, og dermed sinnstilstanden. En ufarlig måte å lure hjernen på.

Jeg kom til den konklusjonen at det hjalp de unge å meditere, lydfrekvensene fikk de å komme i dyp og utviklende meditasjon. Det foregikk en liten periode, men etter å ha kjørt igjennom de ulike programmene syntes de å gå lei. Jeg trur imidlertid voksne folk kunne ha brukt dette på en mer systematisk måte, med effekt på ulike problemområder.

Å komme i meditativ tilstand er ikke så enkelt for alle personlighetstyper. Hvis dette ikke funker første ganger bør du prøve det flere ganger, for meditasjon krever ofte øvelse. En auditativ meditasjon vil kanskje ikke passe alle like godt. Likevel trur jeg de fleste kan nye godt av å utvikle den delen av psyken. Så skulle det ikke funke så er det sannsynligvis enda større grunn til å jobbe med å få det til å funke.

Å klare å slippe, å la seg rive med av suggesjonen, kan virke skremmende for noen. Men ved gradvis tilnærming kan man venne seg selv til å mestre det. Bruk lav lyd, nyt en kopp te, tenn noen røkelser, og innføre det som en del av et lite rituale i en utprøvingsperiode hvis man føler at det kan være noe i egenterapien, men vanskelig å få til. Å prøve å treffe flere sanser er et generellt godt råd.

Jeg vet ikke om rusmissbrukere i rehabiliterings-situasjoner har prød det, men kunne vært meget intressant å høre om deres erfaringer isåfall. Samt andre tanker om fenomenet.

Noen linker;

Wikipedia

http://www.i-doser.com/index.html

 

Bildekilde; http://www.almightydad.com/general-interest/digital-drugs-idoser






  • 06.09.2011 kl.22:53 i Hverdagsfilosofi
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Kan man kalle noen neger?



Idag ser vi folk med ulike genetiske særtrekk i de fleste byer og tettsteder i Norge. Men slik har det ikke alltid vært.

I distrikts-Norge var det mange som ikke fikk se en negroid person i virkeligheten før langt opp på 80 tallet. Da var det ofte en selger, og de ble invitert inn i hjem der de måtte sitte på utstilling på en stol og drikke kaffe, mens de ble kjent på håret og huden. Noenganger ble de jaget vekk på grunn av redsel og usikkerhet. Man hadde jo også bare svart hvit TV på denne tiden, og for mange var dette møtet som en skrekkfilm. Noen menn var jo godt bereiste og kunne snakke engelsk, så disse selgerne syntes å overleve, men var et eksotisk og spennende innslag i distriktsnorge.

Etterhvert ble det adoptivbarn fra andre steder som begynnte å dukke opp i noen familier, eller damer ble gravide på ferie i fremmede land, og mennesker med annen hudfarge be et stadig vanligere innslag i samfunnslivet.

En mørkhudet person ble kalt "neger", men var vanligvis bare brukt på en beskrivende måte. Slik man bruker andre samlende begreper som utlending, søring eller vestlennng, innaførring eller utaførring, svenske eller finnlender... Denne katogorisering av mennesker synes å ligge som en naturlig del av vår kognetive bearbeiding av verden. Vi versus dem. Alltså også grunnlag for identitetsutvikling.

Også i humor brukes dette aktivt, og her har Norge og Sverige et ganske intenst prosjekt. Vi oversetter vitsene begge veier, og trekker med Danmark og Finland hvis vi trenger flere "spillere". Det er samtidig vi som står hverandre nærmest, vi har mest lik kulturbakgrunn og språk.

Så ble det plutselig politisk ukorrekt å bruke ordet neger. Det ble til og med fjernet fra Astrid Lindgren. Det ble ufint å si at Pippis pappa var en Negerkonge. Debatten gikk, jeg husker spesiellt Johan Golden som snakket om negerbegrepet i en debatt. Han sa at han så på det som et æresbegrep, og at det var helt greit for han.

Man ser også at "de mørkhudede" selv kaller hverandre neger. Men så er det alltså de som mener at man ikke bør bruke det ordet.

Jeg kan også forstå det. Mange har sikkert blitt mobbet og opplevd å høre dette uttalt på en negativ måte. Når det er tagget på en skolevegg så bør det absolutt fjernes, og ordet må pga. sin noe frynsete fortid behandles med spesiellt stor omhu. Slik at det ikke får negativt stigmatiserende innhold.

Men å forby begrepet blir enlig min mening helt feil. Da vil det nettopp kunne brukes negativt. Og bli som et sår i mennesker som har oppevd det brukt sårende. Men med mest mulig positivt innhold vil det kunne brukes som en æresbetegnelse.

Jeg opplevde selv "svenskehets" når jeg flyttet til Norge, og har vel hørt omtrent alle svenskevitser som finnes. Prima Veras låt "svense faen" var også ofte sunget. Jeg kunne ha valgt å ta meg nær av det, men det gjorde jeg selvsagt ikke. Jeg visste jo at de fleste likte svensker godt, også meg, og at denne formen for mobbing mest bare var godmodig.

Rasisme er ikke greit. Men tabutisering av enkelte ord er neppe veien å gå for å fjerne det.

Anbefaler også filmen Svidd Neger.

 Jeg vil også trekke paraleller til begrepet "Same". Fornorskningsprosessen i Norge er stygg. Jeg hadde anledning til å observere en stor endring på holdningsendringer på det. I Kåfjorden i Troms, oppsto det en slags bevegelse for rundt 25-30 år siden, og stadig flere ble stolt over å kunne kalle seg samiske. Dette hadde mange av de eldre fortrengt det, var liksom ikke fint, og mange snakket aldri samisk selv om de kunne snakke det flytende fra foreldrehjemmet. Man fremhevet det om man hadde norske gener, og det var liksom ikke bra å være samisk.

Men noen av de unge gjorde opprør mot denne holdningen, de syntes de burde være stolte av sin samiske historie, og det hele kuliminerte med innlemmelse i samisk språkområde samt den flotte urbefolkningsfestivalen Riddu Riddu.

Prosessen var ikke uten strid. Det oppsto familiefeider, folk eskluderte søsken som meldte seg inn i samemantallet, og noen skjøt med skarpt mot de samiske veiskiltene. Totalteateret har forøvrig en fantastisk låt om dette;

Etter en periode normaliserte det seg, og idag har de fleste forsonet seg. Men fortsatt er det noen som føler seg flaue over å ha samiske røtter, men det er også mange som er svært stolte over det. Det er ihvertfall idag fullt mulig å være fin selv om man er same.

 Og det samme bør vel gjelde for neger? Sålenge det sies på en positiv eller nøytral måte syns jeg ihvertfall at man ikke trenger å reagere negativt på det.

Selv om politi eller andre autoritetsfigurer nok bør være mer forsiktige med å bruke det, da det kanskje ikke akkurat er positivt i alle situasjoner, eller fort kan bli negativt stigmatiserende.

 

 

 





  • 02.09.2011 kl.20:47 i Historiske skråblikk
  • Én kommentar
  • Permalenke

Svimlende metaperspektiv

Vi kan betrakte verden på flere måter, gi virkeligheten ulike sammenhenger. Vårt perspektiv gir en dybdevirkning i våre opplevelser, og denne endres avhengig av vår synsvinkel.

Det er vanlig å skille mellom subjektivt og objektivt perspektiv; forskjellen på mentale prosesser inne i mennesket som vi ikke kan observere-og det som kan måles og veies. Vitenskapen holder objektiviteten som høyt ideal, men absolutt objektivitet er kun mulig i ren logikk. Og ren logikk er i seg selv usynlig, bare et abstrakt fenomen. Når subjektet er tilstede vil det søke å danne mening og sammenheng, og dermed forsvinner den rene objektiviteten. Subjektet tolker , konstruerer og omskaper sin egen virkelighet.

Metaperspektiv-blikket utenfra, der både det subjektive og det objektive blir tatt høyde for, kan gi forløsning til både sannheter og undring. Jeg følte denne filmen gav meg en ganske svimlende perspektivfølelse;

 

 





  • 29.08.2011 kl.21:39 i Hverdagsfilosofi
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Hjernevasking, hva er egentlig det?




Begrepet "hjernevask" kan spores tilbake til 1950, og ble opprinnelig brukt for å beskrive teknikker det maoistiske Kina brukte for å endre tankegangen til reaksjonære borgerne og krigsfanger.

Men teknikkene er mye eldre. Å endre verdier hos mennesker har vært viktig for makteliten til alle tider. Platon sa at staten kan benytte alle middler for å styre det enkelte menneske, og at det var bedre å benytte seg av ren propaganda enn fysisk tvang.

Romerkirkens inkvisasjon er Europas mest massive hjernevask gjennom tidene. Kristningen skjedde i stor grad med list og lempe, der presten og kirken sto for oppdragelse av massene, men der det også foregikk ekstrem psykisk og fysisk tortur og drap.

Under min oppvekst fikk vi høre at østblokkland, med Sovjetunionen i spissen, hjernevasket sine borgere i stor stil, og at fengslene der var fulle av politiske fanger. Etterhvert oppdaget man at det også skjedde i stater vi likte å sammenlikne oss med. Noen av oss såg til og med at vi selv ble utsatt for det her, i stor stil.

Nazismens fremvekst forklares ofte med Hitlers sterke propaganda-apparat, som hjernevasket millioner av mennesker. Idag er det enkelte som mener at Islam er en liknende trussel. Sterke ideologier synes å kunne ha stor kraft til å engasjere store masser, og endre holdninger i omfattende grad. Legitimering av hat og utpeking av fiendegrupper er en metode som synes ofte bruk gjennom historien.

Idag trekkes gjerne scientologikirken frem som en særlig hjernevaskende religion, men religiøse ekstremister kan oppstå i de fleste kulturer.

Hjenevask  (forskning.no) kan skje både på massene og på enkeltpersoner, og de hjernevaskede har ofte liten innsikt i at de er tankestyrt.

Selv om Platon mente at staten hadde alle rettigeter over borgerne, endret vi syn fra 1700-tallet . Da mente man at enkeltindividet kunne opplyses, og at det var viktig for å skape en bedre og mer rettferdig verden. Idag er analfabetismen nesten utryddet i vestlig verden, og internett har gitt oss en ny epoke for kommunikasjon. Det opplyste mennesket deltar aktivt i samfunnsdebatten, og kan hente inn informasjon fra mange kilder.

De som har intresse i å hjernevaske har idag enorme muligheter, men også utfordringer. Reklamebransjen er eksperter i å styre vårt forbruk, men kritiske forbrukere kan også påvirke kjøpemønsteret.

Politikerne, som representerer staten, har først og fremst de store mediakanalene til dette bruk. Men sitter også med styringen over mange etater, og kan dermed dirigere sine ønsker nedover i systemet for å utføres. Dette kan være alt fra å vaksinere folket mot svieneinfluensa til å godkjenne pensumslitteratur på grunnskolen.

Harald Eia sitt program "Hjernevask" startet en debatt om hjernevask i ekspertisens uavhengighet, og avslørte at det også på dette nivået er lagt forsterkende føringer på vårt sannhetsbilde. Også Hanne Herland har pekt på universitetenes metoder å skvise ut andre meninger om ulike fagområder.

Borgerne blir født inn i et samfunn med sterk mediapåvirkning, som opprettholdes og forsterkes av opplæringen i skolen. Sannheten og den riktige måten å tenke på og om ulike problemer er ferdig definert.

En kort peride i tenårene synes det å være innlagt en slags opprørstendens i mennesket, der man stiller spørsmål med det meste, og tester ut alternative meninger. Dette er en viktig periode i utviklingen, og det kritiske synet på omgivelsene kan gi ny innsikt.

Men den kritiske analytikeren kommer ofte til kort. Nye meninger kan møtes med en tung avvisning og ekskludering fra samfunnet. Dette synes typisk i mange saker. For å komme seg opp og frem synes det lurt å støtte den definerte allmenne mening, og understøtte ledernes perspektiver. I enkelte settinger må enkeltindividet dessuten forplikte seg til å snakke arbeidsgivers sak. Feks. fikk fagpersonell som hadde innsigelse mot vaksinen ikke komme frem i media, og leger fikk instruks om å anbefale alle å ta den.

Den offentlige skittkasting av svineinfluensavaksine-motstanderne viser hvordan en gruppe kritikere kan ufarliggjøres. Folk flest har lyst å være solidariske og fornuftige, og da må man unngå å komme i "konspirasjonsteoretiker"-båsen. Så hvis man likevel lot være å ta vaksinen, så var det lurt å ikke si noe om det. Ellers risikerte man å måtte forsvare sitt valg med en rettroende mobb som motstander. Vaksinediskusjonen førte til mye krangel og uvennskap på individnivå i Norge, og selv om det stort sett er glemt av de fleste allerede, så var den saken et prakteksempel på hvilke virkemiddler som kan tas i bruk av "propagandaministeriet".

Internett har gitt oss en redskap for differiensert informasjon om ulike synspunkter, meninger og fakta. Men også internett er ganske styrt. Å nå ut til mange mennesker med noe er ikke så enkelt, og reguleres ytterige av "noen" som sitter med ekstra ressurser til formålet.

Internett er globalt, og makteliten fra organisasjoner fra ulike intresser bruker det aktivt for opinionsdannelse, og leseren vet sjelden bakgrunnen til formiddlingen. Se feks hvordan Israel bruker dette for å påvirke holdninger;

 

Det er også mulig å betale for å komme øverst på googlesøket. Det gjør kampen om å bli hørt ganske vanskelig for folk uten middler.

Vi ser også hvordan Wikileaks blir forsøkt tystet ned, og fokus flyttet over på den voldtektshistorien til Julian Assanger. De alvorlige avsløringene blir såvidt nevnt i våre pressestøttede aviser, og vi ser ingen endringer i ført politikk, inget enstemmig krav fra folket om rederlighet og større åpenhet.

"Alle" i Norge er mot bompenger, men "alle" partier sier ja, sier de på nyhetene. Nå finnes det endel småpartier som er mot bompenger da, men det nevnes ikke av journalisten. Folk overpøses til samme gamle regla fra samarbeidsklubben på Tinget i oslogryta på det sentrale østlandet. Vi kan stemme annerledes, men vi lures til å tro at vi bare kan velge mellom to onder.

Orwellsk nytale er et begrep jeg har tygget endel på i senere tid, det betyr at man legger nytt innhold i begrepene så det blir mer spiselig for folket, selv om det er regelrett løgn. Retorikk, alltså. Ordene vi på ulike måter tar inn i løpet av dagen, prosesseres. Vi lever i en støyete verden der det ofte er liten tid til å refektere litt dypere på det man har fått "instruks" om å tenke.

Når man mates med samme sannhet fra alle kilder er det vanskelig å tenke nytt. Man ser ikke engang behovet for å tenke nytt. Man klarer ikke å se sammenenger, konsekvenser og relatere det til seg selv og omgivelsene med egne tanker.

En av mine viktigste erfaringer var når jeg flyttet fra Sverge til Nord-Norge, og da jeg oppdaget hvordan jeg var blitt indoktrinert. Særlig mot sel og hval fangst, der det var ekstremt tydelig. Men også andre tema. Norge og Sverige er ganske likt da, men det er forskjeller, og innsikten i hvordan media og skole hadde styrt mine holdninger i denne saken gav deg en dypere forståelse over hvordan dette fungerer.

Senere har den erfaringen gitt meg bra evne til å gjenkjenne samme metode i andre situasjoner, men regner med at jeg fortsatt er sterkt påvirket på mange meninger og antakelser, og avslører til stadighet egne feilforestillinger. Men det trur jeg er et godt tegn.

Har du klart å avsløre at du har blitt hjernevasket?

 





  • 27.08.2011 kl.20:10 i demokrati og ytringsfrihet
  • 3 kommentarer
  • Permalenke
Stikkord:

Anonymitetsmulighet er et viktig prinsipp i et demokrati



Vi lærer at vi lever i et demokrati, og at vi har ytringsfrihet. Men hvor sant er det?

Jeg var tidlig samfunnsintressert, og sendte mange leserinnlegg til lokalavisa, men opplevde å sjelden komme på trykk. Mine meninger var nok ikke helt i tråd med redaktørens, og siden han hadde makten på hva som skulle spres så tapte jeg.Etterhvert tapte jeg motivasjonen, og skrev istedenfor ut min frustrasjon til skrivebordsskuffen.

For rundt fem år siden fikk jeg internett. Det åpnet en ny verden for meg. Plutselig ble mine tanker og meninger aktivt bemøtt, verdsatt og kritisert, og jeg utviklet min kunnskap om enkelte tema enormt på kort tid. Jeg ble korrigert på feile oppfattninger, og ble tvunget til å reflektere over mitt eget meningsunivers. Denne utviklingen har fortsatt, og jeg utvikler stadig min innsikt i ulike problemstillinger.


Internett gav flere perspektiv enn NRK og stats-støttede aviser. Kommunikasjonen mellom mennesker er på et nytt nivå, anarkistisk i den forstand at det er potensiellt mulig for alle å snakke med alle, og utveksle informasjon utenom de offisielle kildene. Wikileaks gjorde her en kjempejobb i å avsløre slikt som "den fjerde statsmakt" hadde sviktet i sin "undersøkende og kritiske journalistikk", og vi fikk bekreftet hva vi hadde antatt, at makteliten i mange land slett ikke fulgte reglene for et åpent og demokratisk samfunn.

Idag kan småpartier bruke denne arena for å kunne nå ut med sine budskap, ettersom også de blir ekskludert fra media

Cyberspace er en redskap for menneskerettighetsforkjempere og varslere i å nå ut med sine stemmer, og politiske meninger og organisasjoner utenfor maktsentrum til å kunne bli hørt.

Muligheten for å ha en anonym profil kan være viktig. For mennesker med psykiske problemer gir det en mulighet å ta opp ulike problem uten å måtte stå frem. Det hjelper ofte å snakke om alt fra voldtektserfaringer til nevroser, men noe man kanskje ikke ønsker å vite at hele verden skal få vite om den man er.


Vi råder også våre barn i forhold til nettvett, å ikke avsløre sine navn. Det muligjør personer med mindre gode intensjoner å finne frem til dem i den virkelige verden.

Å kritisere eller komme om opplysninger kan være farlig. Jeg ville ihvertfall ha voktet meg vel for å kritisere feks. HA eller SIAN med fullt navn, og det er lett å forestille seg at et slikt krav kan komme til å føre til unødvendig fare for liv og helse for de som engasjerer seg offentlig.

De flinkeste på data kan omgå et slikt krav, kalle seg ved troverdige navn, ha falske IP adresser osv. Men for folk flest uten slike kunnskaper vil det føre til tysthet. Vi vet aldri hvem som googler vårt navn, arbeidsgiveren, svigermor, eller barnas venner.


Et pseudonym eller en anonym ytring er ikke utenfor loven arm. Det er fullt mulig for politiet å finne frem til vanlige brukere via e post og IP adresse. Slik de feks. de fant frem til 7000 bloggere i jakten på to kritikere av en høyrekstrem gruppe i Italia. Mange pedofiler er også "huket" pga. våkne medlemmer av ulike forum, som har varslet via Kriposknappen.


Men internett synes å utgjøre en trussel for de som vil styre menneskers meninger. Jeg har ofte tatt opp svineinfluensavaksineprosessen på denne bloggen, som et ferskt og typisk eksempel på hvordan borgere kan manipuleres, men som viste at det alternative synet faktisk nådde frem til mange. Med facit i hand ser vi at kritikerne hadde all grunn til sin skepsis. Når fagfolk tillegges munnkurv som gjort i den saken vil de fleste ikke uttale seg uansett, men enda færre ved et anonymitetsforbud.


Mennesker med mye hatske meninger vil ikke nødvendigvis la seg stoppe av et slikt forbud uansett. Et eksempel på FB grupper hvor fork ytrer seg fritt og over lovlige grenser uten at det har ført til reaksjoner såvidt jeg kan Gi mannen som skjøt etter Krekar et lasersikte så han treffer neste gang!

Med DLD er det enda lettere for politiet å finne frem til folk som ytrer seg kriminellt. Men trenger en avisledelse og alle lesere vite navnet på den som går over slike sperrer? Hva kan den informasjonen brukes til?

Det norske folk er i sjokk etter 22.07.11, og vender hver stein for å finne syndebukker. Den "personvernopplyste" debattanten agripes, og VG kan nå legitimere sin ytringsnekt.

Men dette har mediegiganten også praktisert tidligere. Jeg ble "offer" for den tdligere i sommer, ved at de nektet meg posting av bloggen min på deres FB forum "Bra Blogg". Hadde jeg skrevet om sjokolademuffins hadde jeg nok fått fortsette, men min kritikk av regjeringen, DLD og myndighetenes snusk rundt vaksinen mm. var nok for sterk kost. De hadde først en spørrerunde på om anonyme blogger skulle godkjennes, som et overveldende flertall mente burde tillates, og så kastet de meg ut... VG reduserte muligheten for å pinge en blogg til en nyhet betraktelig lenge før Breiviks aksjoner, og dette tolket jeg som et tiltak for å bremse kritikk og meningsytringer. Særlig ironisk ettersom de på sitt forum "Nettby" på det sterkeste advarte medlemmer mot å utlevere navn og nummer, og hadde stort fokus på opplysning om personvernsikkerhet.

Når et folk blir satt i sjokk så er det en mulighet å utføre store endringer uten protester. Men vi kan ikke stoppe sinnsforrvirrede mennesker ved å innskrenke det offentlige ytringsrom. Anonyme ytringer er en ventil.  Å sensurere ved å kreve full identitet på enhver ytring er en metode vi ikke kan godta

Det er veldig viktig at vi nå ikke lar frykten få ødelegge de grunnleggende demokratiske rettighetene.

 

bildekilde; http://www.vettavisen.no/2009/03/grotesk-sensurpolitikk/





  • 23.08.2011 kl.20:57 i demokrati og ytringsfrihet
  • 3 kommentarer
  • Permalenke
Stikkord:

Hvem er de høyre-ekstreme?



Metadebatten om hvordan ytringsfriheten i Norge har vært, og bør være, er preget av uforstand fra mange hold, og lettvinte løsninger.

Behovet for å legge skyld på andre enn Breivik er sterkt, og man putter han i en viss ideologisk bås, og kan således angripe andre med samenfallende ideer. Ikke bare i forhold til hva noen mener, men også hvordan de markerer sin mening.

I dagens sorgfase er det ingen som våger å kritisere den AP ledelsen, fordi Stoltenberg har vært rørt til tårer, og AP som parti får uendelig med støtte for anslaget mot de. Men det politiske klimaet i Norge er veldig mye en effekt av den politiske ledelsen, og deres medhjelpere, både kjente og skjulte nettverk av makt, og hvordan denne brukes på befolkningen. Så jeg trur også at selveste Jens og øvrig politisk elite skal evaluere det miljøet de har skapt, og hvilke monster som kan oppstå i slike miljø.

Høyre-ekstremisme er å mene at enkelte grupper mennesker er mer verdt enn andre. Det kan gi seg mange utslag. Men vi ser at det er en veldig klar tendens til at de rikeste bare blir rikere, mens de fattige bare blir fattigere, og stadig flere fra middelklassen blir også fattige. Med fattigdom følger ofte andre symptom, som psykisk lidelse og rusmissbruk. Vi kan snakke så flott om at alle har samme verdi, men når man feks. spyler narkomaner fra plata så avslører gjerningen det egentlige menneskesyn.

Facisme har mange ansikt. Det er ganske mange som mener at det er  facistiske trekk også i vårt samfunn. De som peker på det blir definert i ulike negative ordlag, det mest brukte stempelet idag er "konspirasjonsteoretikere", og innebefatter omtrent alle som ikke er nesegrus fornøyde med den politiske korrekte sanneten som doseres til folket over Dagsrevyen, VG og skolens pensum.

Vi er opplært til å tro at vi lever i et demokrati. Men det blir ikke demokrati av at alle borgere kan stemme på et knippe marionetter hvert fjerde år, som uansett ikke gjør hva de lover. Som ikke engang følger sitt eget politiske manifest, der Høyres ja til DLD står som det verste eksemplet jeg har sett hittill. En utrolig sterk og massiv motstand i befolkningen utsatte ikke behandlingen eller førte til noe veto, direktivet ble vedtatt.

At det var et brudd mot grunnloven ble ikke heller tatt til hensyn til.

Demokrati kan stimuleres. Men jeg kan ikke se noen tiltak for å øke den demokratiske utviklingen og ansvargjøring av Norske borgere. Tvert imot. Makta blir mer og mer sentralisert, og distriktene avfolkes mens ressursene selges ut. Menneskene institusjonaliseres grundig, byråkratiet bygges ut, og lokale forhold og skjønnsvurderinger overkjøres konsekvent av overnasjonale maktorganer.

Islamofobien oppsto 11.09.01, og årsaken var Bush sin uttalelse om den onde akse. Den som ikke var for USA sin behandling av islamister var mot dem. Islamistbegrepet ble brukt flittig, Al Quaida, taliban... Norsk media fulgte på. Debatten ble ensidig. FRPerne stadig fler, da det var eneste partiet som syntes å kalle en spade for en spade, og som opprør mot APs enevelde. Men, AP ble jo stadig mer lik FRP, og sto i mange saker mer til høyre enn Adem... Dette var ikke så lett å oppdage, for politikere med maktambisjoner er jo ofte flinke å snakke for seg, sofister, bruk av Orwellsk nytale.

Partiet Rødt var et opprør mot denne dreiningen mot Høyre i AP. AP er jo tradisjonellt et parti langt mot Venstre; "Verdens folk-foren dere!" som slagord, med internasjonal solidaritet og arbeid for demokrati. Velferdsstaten. Istedenfor ser vi at AP har privatisert våre felles ressurser, og solgt ut landet vårt til storkapitalen. Vi ser at velferdssataten vakler og bygges ned. Til og med infrastrukturen forfaller i "Vårt rike land". Rikdommen er dessverre lagt på hendene til noen få, vi andre må stramme livreima for å unngå for stor inflasjon, så de rikes penger ikke blir mindre verdt. Så setter man grupper opp mot hverandre for å stramme enda mer.

AP regjeringen vår har faktisk også vært med på å drepe mennesker. "Vi" produserer ikke bare våpen som vi selger litt tvilsomt innimellom, og deltar i krig, men vårt oljefond er med på å slå føttene under mange fattige i verden også.Og her snakker vi om tusentalls av mennesker, sannsynligvis fler. Samt ødeleggelse av miljøet.

Norge har vært flinkeste i å etterfølge EU-direktiv, gitt støtte til staten Israel og USA, og dessuten utsatt den Norske befolkning i tidenes største vaksine-ekspriment. Det tyder ikke bare på et vaklende og dårlig demokrati, men også manglende ytringsmuligheter. Jeg såg det selv så tydelig i svineinfluensavaksinesvindelen, men det er også godt synlig i andre tema. De med sterke meninger knebles på ulike vis, og debatten dyrkes ikke, men manipuleres.

Den omfattende hjernevasken og propagandaen den norske borger utsettes for lager kanskje mange lydige sauer. Men nå har en kristen politiker og "logebror" avslørt at trusselen faktisk ikke er fra et verre stilt medmenneske, men fra de som mener at de står over andre.

Wikileaks viste oss det samme. Men istedenfor å ta tak i hva vi har fått åpenbaret, har vi hengt oss totalt opp i en angivelig voldtekt, og spillet rundt det. Så fikk man vekk fokus...

Hvor mye skal vi behøve før våre øyne åpnes og vi setter foten ned? Når er nok nok?

Stoltenberg har vist empatisk evne i tragedien som rammet Oslo, men det skulle bare mangle egentlig. Breivik vil ikke få min kritiske stemme til forvaltningen å stilne, og jeg ser ikke på Jens som en med legetimitet til ekstra støtte og sympati pga. en vestkantsgutts sinnsyke raseri.

Min kritiske stemme til elitenettverk, sionisme og Islamofobi har vært aktiv i mange år. Jeg har gjort hva jeg har kunnet i debatten i forkant. Mange av de bedreviterne som slipper frem i ekspertpanelet i mainstream-media gjør meg uvel. Lav kompetanse er tydeligvis viktig kriterium for å få spalteplass?

Noen mener at de er bedre enn andre. Når noen med makt slurver med etisk fundament for politikken som føres så må det påpekes. Norge er et land på toppen av næringskjeden, og dermed stilles ekstra store krav til oss. Vi kan ikke tillate at den Norske stat begår overtramp av folket og verden, som i DLD saken, som i krigene lederne våre fører uten vår vilje, som i forbud mot Stevia og i en mengde andre liknende overtramp og manglende respekt for det selvstendige og frie mennesket.

Bildekilde; Med tillatelse fra Stargazer.

 

 





  • 05.08.2011 kl.21:41 i demokrati og ytringsfrihet
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke

Norgesdynastiet?



Falscon Crest eller Dallas-syndromet i Norsk helsepolitikk?

Internett gir store muligheter å undersøke ulike problemstillinger, få flere perspektiv, og jeg har studert store mengder med synspunkter og argumenter på flere tema. En av de sakene jeg har engasjert meg mest gjelder svineinflensavaksinen, og det var intressant å følge prosessen. Man kan også iblandt overføre denne forståelsen til andre samfunnspolitiske aspekter, og dermed studere våre lederes arbeidsmåter på en litt nærmere måte enn hva VG og TV2 presenterer.

I svineinfluensavaksine-saken avsløres det bla. at WHO hadde forbindelser og dobbeltroller, der deres rådgivere som anbefalte endring av pandemidefinisjonen samtidig sto på lønningslista hos legemiddelprodusenter, som ville innkassere enorme summer på at WHO endret denne definisjonen.

Det er stilt spørsmål om vår egen statsministers rolle i helsepoiltiske viktige saker. Han trakk seg da også fra vaksinefondets styre i 2006 etter å ha sittet der siden 2002, og overlot styreplassen til KrF-leder Dagfinn Høybråten. " - Jeg syns ikke det var riktig å være statsminister og sitte i styret."

Dette hjertebarnet til AP/AUF  er kritisert for flere forhold. Man har forventninger om at helsepolitiske viktige spørsmål ville understøtte sosialdemokratiske verdier og tryggingstiltak for menneskeheten med en sosialdemokratisk regjering, og ikke legge det i hendene på Bill Gates.

De Norske skattebetalere har vist landets ledelse slik tillitt at vi lar han og kompaniet bestemme sine egne lønninger. I år har lønnen til stortingsrepresentanter, statsråder og statsministeren , som blir regulert av en egen lønnskommisjon, vært noe i underkant av den generelle lønnsøkningen. Men med en årslønn på 1.366.200 kroner, mot 1.317.900 i fjor, får han vel betalt strømregninga, og det er jo veldig bra lønn selv om han er verdt det, ettersom han er valgt til denne viktige jobben av flertallet.

Når man bare henter folk fra den egne indre kretsen kan det se ut som inhabilitet. I et demokrati skal vi kunne velge våre politiske ledere, og ikke erfare at noen få familier skal drive med internt støtteapparat for å hjelpe hverandre øverst. Dyktghet skal være kriteriet, ikke hvem man kjenner.

I forbindelse med googling om AUF svindelen fremkommer endel episoder man kunne ha tenkt seg å være flue på veggen til. Hvor ofte foregår det liknende saker i politikken egentlig?

Nå har jo AP tradisjon for å utnevne ansvarsområder kreativt, vi har feks. ikke en fiskeriminister, men en oppdrettsminister. Og en psykiater i politietatens høyste tårn kan sikkert være pedagogisk riktig, og en vennelig inkluderende gest til Platafolket ol. Men kan det ligge visse tjenester og gjentjenester som er hovedårsak til utnevnelsene av visse sentrale poster? Man må ihvertfall innse at noen med historisk hukommelse vil evaluere et sterkt internt nettverk som støtter opp om den indre kretsen i sak etter sak.

Norge er et lite land, der det er vanskelig å helt unngå at folk kan ha personlig intresser i ulike saker. Men jeg mener at politisk ledelse har en grunnleggende plikt til å tilstrebe mest mulig etikk i alle saker. I evaluering av vedtak med store konsekvenser for befolkningen vil sterke kopplinger til egen økonomisk eller annen makttilgang kunne skape politikerforakt, eller som ved svineinfluensavaksinesaken; misstillitt til faglig helserådgivning og erfaring av å bli forsøkt latterlig og farlig-gjort av maktinstitusjoner.

Det intressante er at rundt halvparten av befolkningen ikke tok vaksinen. Noe som peker på at alternative synspunkt i stor grad "vant" argumentasjonsdebatten. Men etterspillet av denne saken finner man ikke på VGs hovedsider, ikke engang selvkritikk for manglende undersøkende og kritisk journalistikk.

Der ropes det fortsatt opp om "konspirasjonsteoretikere" ved alle virkelige sannheter de har vært nødt å dekke. Og nå kommer sporten...

Per Selle, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen mener at maktkonsentrasjonen er tydeligst i Arbeiderpartiet. Han sier;

Disse forholdene er problematiske og de er mer problematiske, jo mer ukjente det er. Jeg mener at noen burde ta grep om dette sentralt. Det burde være visse grenser for hvor familiebasert, og hvor kjennskaps- og vennskapsbasert politiske eliter kan være i et demokrati. Du får fort kjennetegn inn i systemet som finnes steder vi ikke liker å sammenligne oss med.

At et av verdens rikeste land kan virke tiltrekkende for mer eller mindre skjute maktintresserte organisasjonsledere er sannsynlig. Å skylde AP for å være i hendene på slike makter er søkt, men likevel er det ikke til å unngå at folk vil sette opp forståelser som dette mot hverandre;

 Wiki; "Sentralt i sosialdemokratenes samfunnsmodell står blandingsøkonomi, økonomisk utjevning og en aktiv velferdsstat. De sosialdemokratiske partiene står sterkt i de skandinaviske land, og disse partiene går både inn for samarbeid med private kapitalinteresser og en omfattende utbygging av sosiale velferdsordninger og offentlig sektor."

og;

"Ordet dynasti blir også brukt til å beskrive perioden som en familie hersket. I utvidet forstand blir begrepet også brukt om ledelse av familiefirma, mafiafamilier, ledende familier i politiske partier og lignende."

kutter man farlig vaksine, men jeg ønsker at man gransker de som påførte våre barn  dette ved å faglig og politisk garantere at det var riktig.

Ikke minst fordi man allerede er igang med et nytt storslagent medisinsk ekspriment på våre unge.

Bildekilde; http://rettfralevra.origo.no/-/bulletin/show/453211_boikott-rimi-hagen-gir-2-mill-til-frp

 

 

 

 

 





  • 03.08.2011 kl.17:51 i Politikk
  • 4 kommentarer
  • Permalenke

Takk for mine deppressioner!

På livets sjøreise går havet i bølger. Og så spiller dessuten flo og fjære en rolle.

Det skjedde endel i min oppvekst som gjorde meg disponert for deppression. Tungsinnet, håpløshet og hjelpesløshet lå som et slør over mitt liv.  Når ting ble for vanskelig sank jeg ned i det mørke hullet, og kavet rundt i min egen fortvilelse. Jeg stengte verden ute i perioder,  lot avmektigheten i mine følelser og tanker gripe meg. Stengte meg inne i mitt eget skrekkabinett. Bare lot meg rive med av fortvilelsen.

Når sulten ble for stor klarte jeg å ta tak i den fysiske virkeligheten, og pga. forplikteser jeg hadde påtatt meg fikk jeg stablet meg selv på beina. I perioder pågikk dette i ganske omfattende grad. Idag skjemmes jeg litt over at jeg ikke klarte å gi meg selv bedre betingelser, men samtidig er min innsikt i sinnets mørkere avdelinger lærdom jeg har trengt i andre situasjoner.

Hvis noen hadde grepet tak i meg og sendt meg til utredning hadde jeg sannsynligvis fått diagnosen kronisk depprimert. Medisiner og terapi hadde kanskje gjort meg mindre lidende, men samtidig er mitt levde liv ikke noe jeg vil beklage, og mine år i bekkmørkna har utviklet mye positivt i meg også. Når jeg omsider forsto at jeg måtte ta ansvar for min egen lykke, og hvordan, så utviklet det min menneskelighet på en veldig omfattende måte. 

Å leve er å våge emosjonelle reaksjoner. Intensiteten i livet er avhengig av vår evne til å være i denne bevegelsen mellom ytterpunkter i eget sinn. Det er rettnok slitsomt om skiftene er for hyppige og store, men samtidig kan det brenne ut, vanligvis roer det seg. Og vi får stadig nye og bedre redskaper å regulere våre egne mentale prosesser på, mentalhygiene er noe man kan lære seg.

Uten tårer blir det ingen inderlig latter.

Den depprimerte trenger egentlig ikke engang være spesiellt nedfor, deppression er en nedsettelse av reaksjoner, en distansering til egne følelser. Det kan være så vondt å leve at man kan velge å avskjære, lukke seg inne i et sort rom og bare vente på døden liksom.

Livet er dessuten farlig. Kjempefarlig. Man kommer garantert ikke å overleve engang. Men man kan velge å være modig.

Jeg kan fortsatt ramle ned i mørke hull, bevares, det er virkelig nok av de i verden. Men idag er jeg mye mer aktiv i å bearbeide min mentale side i forhold til å kunne ha en rikere hverdag.

Å inkludere hele seg selv i den psykiske selvforståelsen trur jeg er lurt. Men da å forstå at vi ikke er en eller annen type en gang for alle, tvert imot, vi blir. Å erkjenne egne tendenser bør ikke bli en søken etter relevant medisinering da, men som en utfordring på hvordan man møte seg selv.

Vår selvforståelse er en fasit på hva vi kan gjøre for å endre oss selv.

Ja, jeg har tendenser til deppression, men jeg kan begrense skadevirkningene og den livshemmende energien i deppression på ulike måter. Og det blir jeg stadig flinkere til.

Jeg kan til og med gjøre min deppression til en ressurs.

 

 

 

 

 

 





  • 31.07.2011 kl.00:58 i Personlig
  • Ingen kommentarer
  • Permalenke
Les mer i arkivet » Desember 2012 » Juni 2012 » April 2012
pippilottafryd

pippilottafryd

Alder: ?, Norge

Norske blogger


Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker